Magma
08.06.2022
Pandemien og usikre tider skaper endringer i det norske arbeidslivet. Hvordan blir man en attraktiv arbeidstaker eller arbeidsplass i 2022?
UTVIKLINGEN I ARBEIDSMARKEDET de siste to - årene er sterkt preget av pandemi og smitteverntiltak, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.
- Gjenåpningen av landet har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Og de hardest rammede bransjene under pandemien er de som trenger mest folk. Bedriftene har utlyst rekordmange stillinger.
Melsom forteller at vi må tilbake til 2008 for å finne en tid der norske bedrifter hadde en like stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.
- Vi var redde for at man fikk et stort utenforskap etter pandemien, av mennesker som mistet jobben. Men det har ikke skjedd. Og så ser vi nok at pandemien har gjort at mange har revurdert om jobben de har, fortsatt passer for livet deres. Mange er enten på aktiv jobbjakt - eller er åpne for nye muligheter.
MELSOM TROR LIKEVEL ikke folks åpenhet har gjort dem mer risikovillige. Pandemien har også gjort folk bevisste på betydningen av trygge rammer og et ansvarlig arbeidsliv. Det ser for eksempel ikke ut til at flere velger å starte for seg selv.
- Gjennomgående er norske arbeidstakere opptatt av fast jobb. Vi vil ha en fast inntekt, betjene lån og ha forutsigbarhet. Samtidig har hjemmekontor under pandemien gjort folk mer opptatt av fleksibilitet. Skal man være attraktiv som arbeidsgiver, må man gi en stor grad av frihet til sine ansatte. Det gjelder særlig de unge, sier hun.
Melsom understreker at det er arbeidstakers marked akkurat nå. Og norske bedrifter står overfor en stor utfordring: De skal gjennom et grønt skifte, og de skal gjennomføre et digitalt skifte. Det å bygge den overgangen forutsetter også at man klarer å bygge en sterk bedriftskultur. Og her kan hensynet til de ansattes behov for frihet og hjemmekontor kollidere med arbeidsgivers behov for å bygge identitet, bedriftskultur og - ikke minst - læring på jobb.
- EN MEDLEMSUNDERSØKELSE viser at 40 prosent av bedriftene er mer redde for å miste ansatte enn før pandemien. Hjemmekontor og fleksibilitet kan være bra, så sant det er en frivillig ordning og i passe doser. Det må også være oppgaver som egner seg for hjemmekontor. Og man må være observant på mulige utilsiktede konsekvenser. Kan det for eksempel føre til at flere kvinner er hjemme enn menn - og at de da tar på seg mer av oppgavene i hjemmet, slik at de i praksis får høyere totalbelastning? Viskes skillet mellom jobb og privatliv ut? Sykefraværet har gått ned på kort sikt, men hva skjer på lang sikt? Vi vet også at seniorer liker bedre å sitte hjemme. Hvis vi skal få folk til å stå lenger i arbeid, vil hjemmekontor da hindre den læringen som skjer i arbeidsmiljøet, som er nødvendig for at vi holder oss oppdatert og kan stå i jobb lenger? Dette er spørsmål vi må være bevisst på, sier Melsom.
USIKKERHETEN I VERDEN akkurat nå gjør altså at folk ønsker seg trygge jobber. Rundt seks-syv prosent av arbeidsstyrken er selvstendig næringsdrivende. Melsom tror ikke det kommer til å endre seg fremover.
- Vi skal ha et nærings- og arbeidsliv som legger til rette for selvstendig næringsdrivende. Det skaper også innovasjon, som vi trenger. Men brorparten av befolkningen ønsker seg inn i faste stillinger. Og akkurat nå er det som sagt arbeidstakers marked, for de som ønsker seg inn, sier Melsom.
Hun tror at pandemien - men også situasjonen i Ukraina og høye strømpriser -har bidratt til at mange kjenner på usikkerhet.
- Vi kjenner på krigssituasjonen og spør oss hva det gjør med norsk og europeisk næringsliv. Det vil først og fremst ha noen indirekte betydninger for handelssituasjonen, virksomheter som ikke får tak i innsatsfaktorer de er avhengige av. Det kan gjøre at handelen kan gå ned, og energiprisene kan gå opp. Det er for tidlig å si hva det har å si for etterspørselen etter jobber i offentlig eller privat næringsliv, sier hun.
En annen usikkerhetsfaktor som følger av krigen i Ukraina, er hva som kommer til å skje med behovet for utenlandsk arbeidskraft fremover. Pandemien bremset mulighetene for innreise for mange EØS-arbeidere. Nå er det åpnet opp, men noe er likevel endret siden før pandemien.
- Vi har hatt et høyt aktivitetsnivå i Norge, der mange utenlandske arbeidstakere har fylt roller innenfor bygg, transport, fiskeri og grønt. Med de strenge innreisereglene under pandemien har ikke reiselysten vært så stor hos østeuropeere. Det gir oss et momentum til å få inn de som står et stykke utenfor arbeidslivet akkurat nå, i godt samarbeid med NAV og inkluderende bedrifter.
- Kan krigssituasjonen også føre til at flyktninger kan bli en ny kilde til arbeidskraft?
- Ja, det tror jeg. Vi skal ta imot mange flyktninger, og jobb er nok ikke det første som står i hodet på mange av de som kommer. Mange er kvinner og barn, og de trenger å falle litt til ro og få barna inn i skole og barnehage. Men skal man klare å integrere dem godt i det norske samfunnet, vet vi at arbeid er veldig viktig. Der lærer man språk, bygger nettverk og opplever mestring. Det vil være viktig at vi får til gode løsninger, både for flyktningene som kommer, og bedriftene som skal ta dem imot. Der er det en mulighet nå, tenker jeg.
P�
Gå til mediet- Gjenåpningen av landet har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Og de hardest rammede bransjene under pandemien er de som trenger mest folk. Bedriftene har utlyst rekordmange stillinger.
Melsom forteller at vi må tilbake til 2008 for å finne en tid der norske bedrifter hadde en like stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.
- Vi var redde for at man fikk et stort utenforskap etter pandemien, av mennesker som mistet jobben. Men det har ikke skjedd. Og så ser vi nok at pandemien har gjort at mange har revurdert om jobben de har, fortsatt passer for livet deres. Mange er enten på aktiv jobbjakt - eller er åpne for nye muligheter.
MELSOM TROR LIKEVEL ikke folks åpenhet har gjort dem mer risikovillige. Pandemien har også gjort folk bevisste på betydningen av trygge rammer og et ansvarlig arbeidsliv. Det ser for eksempel ikke ut til at flere velger å starte for seg selv.
- Gjennomgående er norske arbeidstakere opptatt av fast jobb. Vi vil ha en fast inntekt, betjene lån og ha forutsigbarhet. Samtidig har hjemmekontor under pandemien gjort folk mer opptatt av fleksibilitet. Skal man være attraktiv som arbeidsgiver, må man gi en stor grad av frihet til sine ansatte. Det gjelder særlig de unge, sier hun.
Melsom understreker at det er arbeidstakers marked akkurat nå. Og norske bedrifter står overfor en stor utfordring: De skal gjennom et grønt skifte, og de skal gjennomføre et digitalt skifte. Det å bygge den overgangen forutsetter også at man klarer å bygge en sterk bedriftskultur. Og her kan hensynet til de ansattes behov for frihet og hjemmekontor kollidere med arbeidsgivers behov for å bygge identitet, bedriftskultur og - ikke minst - læring på jobb.
- EN MEDLEMSUNDERSØKELSE viser at 40 prosent av bedriftene er mer redde for å miste ansatte enn før pandemien. Hjemmekontor og fleksibilitet kan være bra, så sant det er en frivillig ordning og i passe doser. Det må også være oppgaver som egner seg for hjemmekontor. Og man må være observant på mulige utilsiktede konsekvenser. Kan det for eksempel føre til at flere kvinner er hjemme enn menn - og at de da tar på seg mer av oppgavene i hjemmet, slik at de i praksis får høyere totalbelastning? Viskes skillet mellom jobb og privatliv ut? Sykefraværet har gått ned på kort sikt, men hva skjer på lang sikt? Vi vet også at seniorer liker bedre å sitte hjemme. Hvis vi skal få folk til å stå lenger i arbeid, vil hjemmekontor da hindre den læringen som skjer i arbeidsmiljøet, som er nødvendig for at vi holder oss oppdatert og kan stå i jobb lenger? Dette er spørsmål vi må være bevisst på, sier Melsom.
USIKKERHETEN I VERDEN akkurat nå gjør altså at folk ønsker seg trygge jobber. Rundt seks-syv prosent av arbeidsstyrken er selvstendig næringsdrivende. Melsom tror ikke det kommer til å endre seg fremover.
- Vi skal ha et nærings- og arbeidsliv som legger til rette for selvstendig næringsdrivende. Det skaper også innovasjon, som vi trenger. Men brorparten av befolkningen ønsker seg inn i faste stillinger. Og akkurat nå er det som sagt arbeidstakers marked, for de som ønsker seg inn, sier Melsom.
Hun tror at pandemien - men også situasjonen i Ukraina og høye strømpriser -har bidratt til at mange kjenner på usikkerhet.
- Vi kjenner på krigssituasjonen og spør oss hva det gjør med norsk og europeisk næringsliv. Det vil først og fremst ha noen indirekte betydninger for handelssituasjonen, virksomheter som ikke får tak i innsatsfaktorer de er avhengige av. Det kan gjøre at handelen kan gå ned, og energiprisene kan gå opp. Det er for tidlig å si hva det har å si for etterspørselen etter jobber i offentlig eller privat næringsliv, sier hun.
En annen usikkerhetsfaktor som følger av krigen i Ukraina, er hva som kommer til å skje med behovet for utenlandsk arbeidskraft fremover. Pandemien bremset mulighetene for innreise for mange EØS-arbeidere. Nå er det åpnet opp, men noe er likevel endret siden før pandemien.
- Vi har hatt et høyt aktivitetsnivå i Norge, der mange utenlandske arbeidstakere har fylt roller innenfor bygg, transport, fiskeri og grønt. Med de strenge innreisereglene under pandemien har ikke reiselysten vært så stor hos østeuropeere. Det gir oss et momentum til å få inn de som står et stykke utenfor arbeidslivet akkurat nå, i godt samarbeid med NAV og inkluderende bedrifter.
- Kan krigssituasjonen også føre til at flyktninger kan bli en ny kilde til arbeidskraft?
- Ja, det tror jeg. Vi skal ta imot mange flyktninger, og jobb er nok ikke det første som står i hodet på mange av de som kommer. Mange er kvinner og barn, og de trenger å falle litt til ro og få barna inn i skole og barnehage. Men skal man klare å integrere dem godt i det norske samfunnet, vet vi at arbeid er veldig viktig. Der lærer man språk, bygger nettverk og opplever mestring. Det vil være viktig at vi får til gode løsninger, både for flyktningene som kommer, og bedriftene som skal ta dem imot. Der er det en mulighet nå, tenker jeg.
P�
