Posthornet
26.11.2018
Aksel Waldemar Johannessen var Norges første arbeidermaler. Han er feiret som geni i Tyskland og Italia, men uønsket av kunstekspertene til Oslo kommune. I høst står kampen om bildene hans skal få veggplass i det nye Munchmuseet.
- Det er en gammel låve fra 1800-tallet. Jeg går inn, der er bildene, noen ligger til og med på gulvet, og jeg får totalt sjokk. Jeg vet at jeg står overfor en av verdens største kunstnere. Og husk at jeg er vokst opp med soverommet mitt tapetsert av Munch. Jeg mister helt pusten og må gå ut og lene meg over gelenderet. Svetten renner.
Haakon Mehren sitter i foajeen til Det Norske Teatret i Oslo sentrum og forteller om sitt første møte med maleren Aksel Waldemar Johannessen i 1990. Eller rettere sagt med bildene hans; kunstneren hadde da vært død og glemt i nesten 70 år.
Mehren, som vokste opp som stesønn av den kjente kunstsamleren Rolf Stenersen, og som selv har hatt kunst som arbeidsfelt hele livet, hadde aldri hørt om ham.
Kamp for anerkjennelse. «Det var et møte med et ukjent geni, og jeg visste at det ville forandre mitt liv», skriver Mehren i boka «Kampen for Aksel Waldemar Johannessen» i 2011, en av flere bøker han har skrevet om maleren.
Når vi møter Mehren i foajeen i Det Norske Teatret er han fortsatt dypt involvert i kampen for Johannessens anerkjennelse i Norge. Han har hele tiden følt seg motarbeidet av kunstetablissementet i Norge, først av Nasjonalgalleriet og siden av Munchmuseet. Mehren forteller i en av sine bøker at arvingene var blitt fortalt av Nasjonalmuseet at bildene etter Johannessen var verdiløse.
- Dette er bakgrunnen for museenes kamp mot kunstneren, at de ikke er i stand til å snu og innrømme en feil, sier Mehren.
Det var en rådvill takstmann som henvendte seg til Mehren og tok ham med til låven hvor bildene var oppbevart, som var foranledningen til at Mehren kjøpte bildene av arvingene.
Vil ikke ha bildene. For et par år siden tilbød Mehren Oslo kommune 24 malerier og en million kroner på kjøpet for å dekke kostnader ved overtakelsen. Betingelsen er at bildene skal følge Stenersen-samlingen, som hører inn under Munchmuseet. Styret for Oslo kommunes kunstordning, med støtte fra fagkunnskapen ved Munchmuseet, sa i sommer nei til gaven. De mener bildene er for dårlige.
«De 24 maleriene som er tilbudt Oslo kommune er for svake og variable til at det er av interesse for Munchmuseet å innlemme den tilbudte gaven i sin samling», står det i den kunstfaglige rapporten, ifølge Dagbladet. Rapporten er utarbeidet av kurator Jon-Ove Steihaug og museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.
Suksess i Europa. Likefullt ble bildene til Aksel Waldemar Johannessen på 90-tallet vist for et stort publikum i Tyskland, Italia og Østerrike med stor suksess. Mehren viser fram tykke mapper med omtaler og anmeldelser av utstillingene fra store, europei
Les opprinnelig artikkelHaakon Mehren sitter i foajeen til Det Norske Teatret i Oslo sentrum og forteller om sitt første møte med maleren Aksel Waldemar Johannessen i 1990. Eller rettere sagt med bildene hans; kunstneren hadde da vært død og glemt i nesten 70 år.
Mehren, som vokste opp som stesønn av den kjente kunstsamleren Rolf Stenersen, og som selv har hatt kunst som arbeidsfelt hele livet, hadde aldri hørt om ham.
Kamp for anerkjennelse. «Det var et møte med et ukjent geni, og jeg visste at det ville forandre mitt liv», skriver Mehren i boka «Kampen for Aksel Waldemar Johannessen» i 2011, en av flere bøker han har skrevet om maleren.
Når vi møter Mehren i foajeen i Det Norske Teatret er han fortsatt dypt involvert i kampen for Johannessens anerkjennelse i Norge. Han har hele tiden følt seg motarbeidet av kunstetablissementet i Norge, først av Nasjonalgalleriet og siden av Munchmuseet. Mehren forteller i en av sine bøker at arvingene var blitt fortalt av Nasjonalmuseet at bildene etter Johannessen var verdiløse.
- Dette er bakgrunnen for museenes kamp mot kunstneren, at de ikke er i stand til å snu og innrømme en feil, sier Mehren.
Det var en rådvill takstmann som henvendte seg til Mehren og tok ham med til låven hvor bildene var oppbevart, som var foranledningen til at Mehren kjøpte bildene av arvingene.
Vil ikke ha bildene. For et par år siden tilbød Mehren Oslo kommune 24 malerier og en million kroner på kjøpet for å dekke kostnader ved overtakelsen. Betingelsen er at bildene skal følge Stenersen-samlingen, som hører inn under Munchmuseet. Styret for Oslo kommunes kunstordning, med støtte fra fagkunnskapen ved Munchmuseet, sa i sommer nei til gaven. De mener bildene er for dårlige.
«De 24 maleriene som er tilbudt Oslo kommune er for svake og variable til at det er av interesse for Munchmuseet å innlemme den tilbudte gaven i sin samling», står det i den kunstfaglige rapporten, ifølge Dagbladet. Rapporten er utarbeidet av kurator Jon-Ove Steihaug og museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.
Suksess i Europa. Likefullt ble bildene til Aksel Waldemar Johannessen på 90-tallet vist for et stort publikum i Tyskland, Italia og Østerrike med stor suksess. Mehren viser fram tykke mapper med omtaler og anmeldelser av utstillingene fra store, europei
