- Importen av aper med ukjent genetisk opphav var på mange måter et overraskende trekk fra det norske forskersamfunnet. Det hadde verken ferdighetene eller infrastrukturen til å huse slike dyr, eller en tradisjon for forskning på virus, sier Tone Druglitrø.
Hun er førsteamanuensis ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo og ekspert på bruk av dyr i forskning. I forbindelse med doktoravhandlingen sin ble hun fenget av arkivmaterialet om den norske apeforskningen.
- Mitt utgangspunkt var det store arbeidet med å standardisere hele forsøksdyrvirksomheten på 1950- og 60-tallet. I den sammenhengen er det veldig interessant at Norge startet med import av ville aper, påpeker hun.
Bruk av dyr i forskning ble stadig mer utbredt fra rundt 1950-årene. Aper var ettertraktet på grunn av sin likhet med mennesker. I begynnelsen brukte forskerne aper som var fanget i jungelen. De som endte opp i Norge, var hovedsakelig små macaque-aper fra India som var sendt via en dyreforhandler i København.
Polio og tannhelse
Poliomyelitt kunne medføre lammelser, og sykdommen var en periode en av de mest fryktede i Norge inntil poliovaksinen for første gang ble tatt