Utgaven handler om hvordan vi mennesker har forholdt oss og forholder oss til naturen, og de følgene det har fått.
Utdrag fra artikkelen «Rike land koker kloden - hvem tar regninga?»:
- Vi må slutte å tenke på naturen som noe eksternt som vi har en privilegert rett til å råde over. Naturen må forstås som et kollektivt, begrenset fellesgode, sier filosofiprofessor May Thorseth.
Da Ecuador oppdaget at de hadde store oljereservoarer under Jazuni nasjonalpark, ba daværende president, Rafael Correa, om penger fra det internasjonale samfunnet til å bevare skogen. Valget lå mellom bevaring eller å hente ut olje. Presidenten mente rike land hadde en forpliktelse til å gjøre dette fordi en regnskog absorberer C02 som rike land slipper ut, og er et globalt fellesgode. Men midler fra det internasjonale samfunnet var ikke å oppdrive, og i 2016 begynte oljeutvinningen. I ly av dette oppsto flere menneskerettighetsbrudd, de alvorligste var drap på urfolk som kjempet for skogen og sine leveområder.
- I dette tilfellet mener jeg det var etisk riktig av Ecuador, som et fattig land, å be om penger, og det ville vært etisk riktig av de rike landene å gi. Når det gjelder klima, brytes skillet mellom lokalt, nasjonalt og globalt.
Utdrag fra artikkelen «Vil hjelpe oss ut av apokalypse-fatiguen»:
Orker du flere harde fakta fra klima- og naturpanelet nå, eller har du begynt å planlegge oppussing av hytta? Har du tatt deg selv i å tenke på hvor flink du er som har installert varmepumpe, og at du dermed kan fly til Thailand med god samvittighet, nå som korona kanskje ikke stopper deg? Ikke så unormalt, ifølge psykolog Per Espen Stokne