Gravplassen
07.05.2021
Det er Kjartan Strømme vi møter på Domkirkegården i Trondheim. Stjørdalingen som i 27 år har bodd på Byåsen i Trondheim. Med bakgrunn som anleggsgartner, treklatrer og trepleier (arborist), har han en helt spesiell lidenskap for trær. Og ser den viktige funksjonen de tilfører en gravplass.
Utdannelsen av arborister startet i Norge i 2010. - Jeg søkte først i 2014, og i en toårsperiode brukte jeg én uke i måneden for å fullføre løpet. Dermed var jeg ferdig utdannet arborist i 2016.
Interessen for det grønne har alltid vært til stede, og i 1993 gjorde Kjartan seg ferdig som anleggsgartnertekniker fra Statens gartnerskole på Jensvoll i Lier. I årene som fulgte jobbet han blant annet som gartner på Eggemoen, med mål om å gjøre den til den peneste militærleiren i Sør-Norge. Men, det er historie, leiren ble vedtatt nedlagt i juni 2001.
Tilbake i Trondheim var han også ansatt i flere private firma innenfor grøntanleggssektoren. - Innen det private ble det mer og mer fokus på lønnsomhet og overskudd og ikke så mye på arbeidsmiljølov og arbeidstid. Mens vi innenfor det offentlige er mer avhengig av å følge reglementet, sier han. Helse, miljø og sikkerhet har fått en voldsom oppsving, heldigvis stilles det nå også krav til denne delen innenfor det private.
Han kan også skilte med to år på Statens gartnerskole Staup i Levanger.
Ansvar for 5000 trær
Kjartan Strømme har lang fartstid når det gjelder trær. Kirkelig fellesråd i Trondheim opprettet en grøntfaglig arbeidsgruppe som er en god ressurs for gravplassene. Den leder Kjartan med sin lange og allsidige kunnskap.
- Vi har ansvaret for alle trærne på gravplassene og rundt kirkebyggene. Da prater vi om cirka 5.000 trær. Fordelt på 18 gravplasser med stort og smått.
Flere av disse er under utvidelse, og i løpet av de siste årene har de høstet gode skussmål etter for eksempel utvidelsen av Havstein kirkegård. Et nytt tilskudd er Charlottenlund som har blitt et severdig og spennende tilskudd i gravplassfloraen i Trondheim.
Vi har slått oss ned på en mur bak Erkebispegården med utsikt over store deler av Domkirkegården i Trondheim. Med Marinen og Nidelva i bakgrunnen. Selv om vi befinner oss midt i sentrum av trønderbyen, er det grøntområdene vi i dag skal konsentrere oss om.
En gravplass er til for å begrave og bisette de døde, og ikke for å plante trær. På de fleste gravplasser er trær en fast bestanddel. Et tre er nyttig på mange måter, både arkitektonisk, biologisk og kulturelt. Mange mener også at trær kan ha en teologisk funksjon. I Amerika ber for eksempel teologistudenter planter om tilgivelse for sine klimasynder, ifølge universitas.no.
Trær er ofte «noe som bare er der». Det var der for en uke siden, et år, ti år og det vil stå der i fremtiden. Trær er takknemlige og kan tåle mange ting. Vi bør til tross for det gi dem den oppmerksomhet de fortjener, i alle faser av treets levetid. Trær på gravplassen er en viktig del av miljøet.
Treets premisser
- Folk danner seg oppfatninger om trær. De blir store og de trenger god plass. På en gravplass kan det derfor bli en utfordring med trær. Man hører stadig om trær og røtter som skaper problemer når plen skal klippes, og gravplassarbeiderne skal utføre sine gjøremål. Det er da viktig å spille på treets premisser, sier Strømme.
Like viktig er det med oppfølging av trærne, og kartlegging av trærnes vitalitet og konstruktive kvaliteter. Det er i løpet av de siste 20 - 30 årene man har tatt inn over seg hvilken viktig funksjon grønne lunger har for folk flest. De skaper miljø og et pusterom i asfaltjungelen som alt for ofte preger et bysentrum.
Strømme mener det bør være en viss omkrets rundt treet der man ikke anlegger gravsteder. Da virker trærne som et naturlig element, og tilfører omgivelsene rom og luft. De virker som støydempere, både fysisk og visuelt, og de har stor betydning for det biologiske mangfoldet.
Et grønt mangfold virker beroligende på sinnet, det renser lufta og er en viktig medhjelper når det handler om overvann som et innfløkt rotsystem ivaretar. Men, trær vokser og de kan til slutt bli som et ugras. Derfor er det viktig med god skjøtsel og helsemessig vurdering av tilstanden på trær.
PROFILEN
NAVN:
Kjartan Strømme (50)
BOSTED:
Trondheim
Anleggsgartner, trepleier og arborist
Gift, tre barn og tre barnebarn.
Tekst og foto:
redaktor@gravplassen.no
Les opprinnelig artikkelInteressen for det grønne har alltid vært til stede, og i 1993 gjorde Kjartan seg ferdig som anleggsgartnertekniker fra Statens gartnerskole på Jensvoll i Lier. I årene som fulgte jobbet han blant annet som gartner på Eggemoen, med mål om å gjøre den til den peneste militærleiren i Sør-Norge. Men, det er historie, leiren ble vedtatt nedlagt i juni 2001.
Tilbake i Trondheim var han også ansatt i flere private firma innenfor grøntanleggssektoren. - Innen det private ble det mer og mer fokus på lønnsomhet og overskudd og ikke så mye på arbeidsmiljølov og arbeidstid. Mens vi innenfor det offentlige er mer avhengig av å følge reglementet, sier han. Helse, miljø og sikkerhet har fått en voldsom oppsving, heldigvis stilles det nå også krav til denne delen innenfor det private.
Han kan også skilte med to år på Statens gartnerskole Staup i Levanger.
Ansvar for 5000 trær
Kjartan Strømme har lang fartstid når det gjelder trær. Kirkelig fellesråd i Trondheim opprettet en grøntfaglig arbeidsgruppe som er en god ressurs for gravplassene. Den leder Kjartan med sin lange og allsidige kunnskap.
- Vi har ansvaret for alle trærne på gravplassene og rundt kirkebyggene. Da prater vi om cirka 5.000 trær. Fordelt på 18 gravplasser med stort og smått.
Flere av disse er under utvidelse, og i løpet av de siste årene har de høstet gode skussmål etter for eksempel utvidelsen av Havstein kirkegård. Et nytt tilskudd er Charlottenlund som har blitt et severdig og spennende tilskudd i gravplassfloraen i Trondheim.
Vi har slått oss ned på en mur bak Erkebispegården med utsikt over store deler av Domkirkegården i Trondheim. Med Marinen og Nidelva i bakgrunnen. Selv om vi befinner oss midt i sentrum av trønderbyen, er det grøntområdene vi i dag skal konsentrere oss om.
En gravplass er til for å begrave og bisette de døde, og ikke for å plante trær. På de fleste gravplasser er trær en fast bestanddel. Et tre er nyttig på mange måter, både arkitektonisk, biologisk og kulturelt. Mange mener også at trær kan ha en teologisk funksjon. I Amerika ber for eksempel teologistudenter planter om tilgivelse for sine klimasynder, ifølge universitas.no.
Trær er ofte «noe som bare er der». Det var der for en uke siden, et år, ti år og det vil stå der i fremtiden. Trær er takknemlige og kan tåle mange ting. Vi bør til tross for det gi dem den oppmerksomhet de fortjener, i alle faser av treets levetid. Trær på gravplassen er en viktig del av miljøet.
Treets premisser
- Folk danner seg oppfatninger om trær. De blir store og de trenger god plass. På en gravplass kan det derfor bli en utfordring med trær. Man hører stadig om trær og røtter som skaper problemer når plen skal klippes, og gravplassarbeiderne skal utføre sine gjøremål. Det er da viktig å spille på treets premisser, sier Strømme.
Like viktig er det med oppfølging av trærne, og kartlegging av trærnes vitalitet og konstruktive kvaliteter. Det er i løpet av de siste 20 - 30 årene man har tatt inn over seg hvilken viktig funksjon grønne lunger har for folk flest. De skaper miljø og et pusterom i asfaltjungelen som alt for ofte preger et bysentrum.
Strømme mener det bør være en viss omkrets rundt treet der man ikke anlegger gravsteder. Da virker trærne som et naturlig element, og tilfører omgivelsene rom og luft. De virker som støydempere, både fysisk og visuelt, og de har stor betydning for det biologiske mangfoldet.
Et grønt mangfold virker beroligende på sinnet, det renser lufta og er en viktig medhjelper når det handler om overvann som et innfløkt rotsystem ivaretar. Men, trær vokser og de kan til slutt bli som et ugras. Derfor er det viktig med god skjøtsel og helsemessig vurdering av tilstanden på trær.
PROFILEN
NAVN:
Kjartan Strømme (50)
BOSTED:
Trondheim
Anleggsgartner, trepleier og arborist
Gift, tre barn og tre barnebarn.
Tekst og foto:
redaktor@gravplassen.no
