Fagpressenytt

Kjøtt- og kornprodusenten har alltid visst at hun skulle bli bonde og føre slektshistorien på Rathe videre. Både for Anna og de eldre generasjonene på gården har odelsjentas vei vært staket ut fra den dagen hun ble født. Hun har ikke opplevd oppgaven spesielt tyngende. At hun skulle bli bonde, har bare vært like naturlig som at vår følger vinter, at oksene skal slaktes når de er blitt ett år, at man må jobbe døgnet rundt når halmen skal berges og at det ikke er noe som heter en god natts søvn når det virkelig gjelder.

- På tross av at jeg er veldig avlsinteressert, har jeg mer tro på miljø enn på arv. Blir du tatt med på alt, blir du interessert. Jeg har vært med i drifta så lenge jeg kan huske. Et av mine første barndomsminner er at jeg stabba rundt sammen med snekkeren da vi bygde gammelfjøset. Et annet tidlig barndomsminne er at jeg fikk styre traktoren mot en staur på jordet, da bestefar skulle grøfte med Rådalshjul. Jeg er blitt et produkt av dem jeg har hatt rundt meg, og de er alle veldig arbeidsomme og landbruksinteresserte, sier Anna.

Hun forteller at det alltid har vært litt anner­ledes på Rathe, enn på de fleste andre gårder.

- Foreldrene mine ble skilt, og siden den gang har det vært kvinnedominert på Rathe. Folk synes det er litt annerledes. Likestillinga i landbruket har jo fremdeles ikke kommet lenger enn at folk som ikke kjenner oss, spør hvem som kjører traktor og treskeren, når det ikke er noen mann på gården, sier Anna.

HARDT ARBEID GIR RESULTATER

Både moren og tanta til Anna er veterinærer, og straks Anna var ferdig med videregående, reiste også hun til Veterinærhøgskolen i Oslo. I løpet av de fem og ett halvt åra hun tilbrakte i hoved­staden, dro hun hjem i onner og ferier. Etter at siste eksamen var avlagt i desember 2006, dro hun rett hjem til Rathe og charolais-kyrne igjen. Hun bestemte seg for å satse stort på kjøttfe og ble omtrent samtidig nestleder i Tyr. I 2008 bygde hun nytt fjøs med plass til 50 mordyr og