Fagpressenytt

...krigsfangeskipet Riegel som ble skutt i senk i 1944 i sundet utenfor gravplassen. Anlegget er i sin helhet tegnet av landskapsarkitekt Karen Reistad. Gravplassen ligger vakkert til i en slak skråning bevokst med bjørketrær med utsikt mot fjell og hav. Den sovjetiske gravplassen er 20 da stor og enkel i sin form. Den er omrammet av en 1 m høy, grov tørrmur av naturstein med torv på toppen. Tørrmuren har form som et kvadrat som er «hengslet» og åpner seg mot inngangspartiet som består av et smijernsgjerde med en bred, midtstilt port. Selve gravplassen er symmetrisk og består av A-feltet, med små nedfelte rektangulære navneplater, og B-feltet med en felles større navneplate, også denne nedfelt i bakken. Gravplassen er gresskledd med enkelte bjørketrær. Fra inngangen skråner terrenget opp mot en 7 m høy bauta. Herfra er det hugget en siktlinje gjennom bjørkeskogen og ut mot sjøen. Anlegget er enkelt i form og materialbruk.

Den internasjonale delen ligger helt inntil den sovjetiske der muren til denne danner den ene veggen på gravplassen. Hele gravplassen er omrammet av mur som på innsiden er lagt opp med gressvoller slik at murene ikke er synlige herfra. En bjørkelund er plantet i skråningen. Fra hovedinngangen leder en gangveg skrått inn til midten av rommet der gravfeltene ligger. Gravfeltene består av en oval ring kantet med stein rundt en gresskledd plass. Steinene er organisert som hodesten og fotsten og symboliserer enkeltgravene, der fotstenen er minst og ligger inn mot plassen.

Av bjørkelunden, som var et viktig element på gravplassen, var det bare igjen noen få kraftige bjørketrær. Også innkjøringen med parkeringsplass, møblering og inngangsporter, var rotete og bar mer preg av en rufsete rasteplass enn en hovedinngang til et historisk viktig anlegg.



Tilbake til det opprinnelige

I tillegg til oppsetting av nye minneplater på den sovjetiske delen, er Tjøtta krigsgravplass istandsatt slik de opprinnelige planene og tankene var for både den sovjetiske og den internasjonale delen.



Den sovjetiske gravplassen består av to gravfelt. I det ene feltet er 826 sovjetiske krigsfanger gravlagt merket med navn. I det andre feltet er det gravlagt omtrent 7 100 fanger der navnene ikke har vært kjent. Falstadsenteret har i forbindelse med prosjektet Krigsgraver søker navn i årene 2009 - 2011, funnet navn på vel 5 000 av de ukjente gravlagte. Alle navn som nå er kjent er trykket på bronseplater plassert på innsiden av muren som omgir den sovjetiske gravplassen. Det er valgt også å ta med navnene på de som allerede lå i merket grav, da navneplatene her er vanskelige å lese og det er vanskelig å finne gravene mellom så mange navn. Det er også gjennomført en generell oppgradering både av den sovjetiske og den internasjonale delen av gravplassen, samt av innkjøringen til anlegget.



Minneplatene er fordelt alfabetisk inne på gravplassen. De begynner på bokstaven A på høyre side av monumentet og beveger seg rundt hele gravplassmuren med klokken. For hver bokstav deles minneplatene opp i grupper på 80 - 60 - 40 navn avhengig av antallet for hver bokstav. Dette gjør løsningen mer fleksibel både når det gjelder opphenging og supplering med flere navn i ettertid, samtidig som platene ikke blir så monotone og dominerende i det vakre anlegget. Minneplatene er montert direkte i muren. Muren er bygget av stor, solid stein på et godt fundament som har tålt 60 år med vær og vind. Noen steder har det vært setninger i grunnen som har gjort at steinen er forskjøvet og delvis utrast. Disse delene av muren er istandsatt. Bronseplatene i 8 mm tykkelse med opphøyet skrift og mønster er støpt på bronsestøperiet Strassacker i Tyskland.



Opprustet

Selve gravplassen er opprustet med utgangspunkt i Karen Reistads planer fra 1953. Murer er satt i stand og det er anlagt en steintrapp for å ta opp høydeforskjellen mellom gravplassen og monumentet, slik det var vist i planen fra 1953. De opprinnelige merkesteinene som skulle markere hjørnene på den anonyme gravplassen, er gravd frem fra torven eller erstattet av større og mer synlige steiner. Det er plantet bjørketrær i hjørnene slik som beskrevet av Karen Reigstad. Det er også plantet nye bjørketrær på flaten mellom muren og gravfeltene for å få frem kontrasten mellom den åpne gravplassen og bjørkeskogen slik intensjonen var i den opprinnelige planen. Den internasjonale gravplassen er også opprustet. Steinsettingen omkring det ovale gravfeltet er gravd frem slik at hodestenene og fotstenene er synlige. I det ovale gravfeltet er det supplert med tusenfryd for å tydeliggjøre at det er her gravene ligger. Det er i tillegg plantet bjørk i skråningen på innsiden mot muren, slik som vist i den opprinnelige planen fra 1969. En enkel treport i inngangen er erstattet av en smijernsport av samme type som hovedporten til den sovjetiske delen.



Det er ellers foretatt en generell opprusting av området omkring. Innkjøringen er innsnevret slik den opprinnelig var tegnet, med langsgående parkering for personbiler og parkering for to busser langs midtrabatten. Simple rasteplassmøbler er erstattet med steinbenker og bord etter modell fra det som allerede stod her. Det er satt opp et nytt informasjonsskilt ved parkeringsplassen. Skiltet er laget i stein med selve informasjonsskiltet trykket på en herdet glassplate.



Gjengrodd

Før restaureringen var mye av anlegget gjengrodd. Minneplater og steinkanter var delvis overvokst med torv slik at det var vanskelig å oppfatte hvor gravfeltene var og den estetiske utformingen.



Anne Irgens er landskapsarkitekt hos Norconsult i Bergen. Hun har planlagt opprustningen av anlegget og de nye minnetavlene. Hun har i løpet av sin snart 30 år lange karriere planlagt omkring 20 gravplasser over hele landet. Stilen hennes kan kjennetegnes på en ydmyk tilnærming til stedet.