Hus & Bolig
27.05.2019
Da Gjøa Ree-Lindstad og Per Svenskerud fikk tilbud om å kjøpe hyttetomt i Rotlia i Stange kommune, var de ikke sene med å bestemme seg. Vesthellinga ned mot Mjøsa var ideell for en deilig hage, men de oppdaget raskt at de hadde kjøpt ei steinrøys.
Stein gale
Da de begynte å fjerne busker, kratt og trær oppdaget de at tomta var ei steinrøys, og hva skulle de gjøre med all steinen? Et alternativ var å kjøre den bort, eller grave den ned, men Per Svenskerud var glad i steinmurer. Hvorfor ikke bruke den til det?
Han begynte arbeidet på steinmuren inn til gjennomfartsvegen på oversiden av tomta. For å få fraktet og løftet de store steinene på plass brukte han traktor og minihjullaster. Jobben var tung, lang og vanskelig, men han var tålmodig. Da han hadde lagt den siste steinen, var Ree-Lindstad rask til å fylle på med jord og planter. Nå sto muren på forsiden av tomta for tur. Og like raskt som den ble ferdig, fikk hun plantene på plass. Først da murene som rammet inn plassen hvor hytta skulle stå var ferdig, og beplantingen var gjort, begynte arbeidet med oppføring av hytta.
- Den tyngste, lengste og vanskeligste jobben er det Per som har gjort, sier Ree-Lindstad, og legger til at hennes bidrag har vært «pynten på bløtkaka», noe ektemannen er enig i.
Av en onkel hadde Ree-Lindstad fått ei kompassplate i støpejern. Med all steinen på tomta, fant hun ut at hun skulle lage en steinplatting med utgangspunkt i kompasset. Med god hjelp av søsteren Signe, laget de en platting på rundt tre meter i diameter inntil den nedre steinmuren hvor ektemannen har anlagt en benk i stein som samler solvarme, og er lun å sitte på i fine kvelder i vår- og sommersesongen.
Planter som klarer seg selv
For Ree-Lindstad var det vesentlig å velge planter som kunne klare seg på egenhånd uten at hun måtte tenke på vanning, eller at de måtte tas opp eller settes ned på bestemte tidspunkter.
- Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet det ville blitt vanskelig å gjennomføre, smiler hun.
Derfor har hun plantet bus
Gå til medietDa de begynte å fjerne busker, kratt og trær oppdaget de at tomta var ei steinrøys, og hva skulle de gjøre med all steinen? Et alternativ var å kjøre den bort, eller grave den ned, men Per Svenskerud var glad i steinmurer. Hvorfor ikke bruke den til det?
Han begynte arbeidet på steinmuren inn til gjennomfartsvegen på oversiden av tomta. For å få fraktet og løftet de store steinene på plass brukte han traktor og minihjullaster. Jobben var tung, lang og vanskelig, men han var tålmodig. Da han hadde lagt den siste steinen, var Ree-Lindstad rask til å fylle på med jord og planter. Nå sto muren på forsiden av tomta for tur. Og like raskt som den ble ferdig, fikk hun plantene på plass. Først da murene som rammet inn plassen hvor hytta skulle stå var ferdig, og beplantingen var gjort, begynte arbeidet med oppføring av hytta.
- Den tyngste, lengste og vanskeligste jobben er det Per som har gjort, sier Ree-Lindstad, og legger til at hennes bidrag har vært «pynten på bløtkaka», noe ektemannen er enig i.
Av en onkel hadde Ree-Lindstad fått ei kompassplate i støpejern. Med all steinen på tomta, fant hun ut at hun skulle lage en steinplatting med utgangspunkt i kompasset. Med god hjelp av søsteren Signe, laget de en platting på rundt tre meter i diameter inntil den nedre steinmuren hvor ektemannen har anlagt en benk i stein som samler solvarme, og er lun å sitte på i fine kvelder i vår- og sommersesongen.
Planter som klarer seg selv
For Ree-Lindstad var det vesentlig å velge planter som kunne klare seg på egenhånd uten at hun måtte tenke på vanning, eller at de måtte tas opp eller settes ned på bestemte tidspunkter.
- Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet det ville blitt vanskelig å gjennomføre, smiler hun.
Derfor har hun plantet bus
