Kommisjonen trekker særlig frem barnesaker, samiske interesser, store kommersielle tvistesaker og store økonomiske straffesaker som eksempler på saksområder hvor den anbefaler spesialisering.
Den mener videre at domstolene selv bør avgjøre hvordan dette skal gjennomføres siden behovet for spesialisering kan variere etter sakstyper og oppgaver.
Christian Reusch, partner i Simonsen Vogt Wiig og leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, tror i likhet med kommisjonen at moderat spesialisering vil bidra til mer effektiv og bedre behandling av sakene.
- Forslaget fra Domstolkommisjonen har drøftet de ulike sidene ved spesialisering grundig og kommet med et balansert forslag til ny lovregulering. Jeg tror dette er viktig for at domstolene fortsatt skal være relevante på mange rettsområder. La oss håpe forslaget ikke bare skrinlegges under henvisning til at det forutsetter større domstoler og mer sentralisering eller fordi det bryter med en tradisjonell oppfatning om at en generalist-dommer er idealet, sier han.
Økt press på generalisten
I sin andre delrapport påpeker Domstolkommisjonen at dommere i all hovedsak er generalister, og at det i dag kun er et begrenset innslag av spesialisering i domstolene.
«Samfunnsutviklingen preges av stadig mer regulering, internasjonalisering og spesialisering. Dette legger et større press på generalistdommeren enn tidligere. Flere har tatt til orde for at domstolene må tilpasse seg denne utviklingen og legge til rette for en mer spesialisert saksbehandling», skriver den og viser til at man også ser en økende grad av spesialisering blant advokatene.
Flere spesialiserte advokater, øker behovet for spesialiserte dommere, me
