Arkitektnytt
23.08.2019
Boka «Fem fortellinger om landskap» lanseres i forbindelse med verdenskongressen IFLA 2019.
Landskapsarkitekter har mye å feire i år. Norske Landskapsarkitekter (NLA) fyller 90 år, og verdenskongressen for landskapsarkitektur (IFLA) arrangeres i Oslo i september. Det er også 100 år siden en egen utdanning for landskapsarkitekter ble etablert på Ås. Dette markeres med boken «Fem fortellinger om landskap», som gis ut av NLA. Vi slo av en prat med redaktør Ingrid Fallet, og spurte om hva boken inneholder.
- Boken tar pulsen på det som skjer i samfunnet og viser hvordan dette reflekteres i landskapsarkitekturen, sier Fallet. - Dette er ikke en fagbokbok kun for landskapsarkitekter. Vi har ønsket å lage en mer allsidig publikasjon som treffer bredere og som viser hvordan landskapsarkitekturen er viktig for oss alle. Den kan leses av studenter, kommuneansatte, faggrupper og forhåpentlig folk som så vidt har begynt å snuse på faget og kunne tenke seg å studere det.
I tillegg til redaktøren, som til daglig jobber i Sweco, har Ola Bettum, Marit Hovi og Solveig Langvad sittet i redaksjonen. Den er illustrert av Ole A. Krogness. Boka er på norsk, men med engelske sammendrag. Tittelen viser til bokens hovedgrep, der kapitlene, eller fortellingene, innledes av overgripende og analytiske essays, som sorterer landskapsarkitekturens virkeområder tematisk. Disse temaene er videre eksemplifisert gjennom presentasjoner av konkrete prosjekter. Boken samler prosjekter fra de siste 20 årene og står sånn sett godt til boken «Utestemmer», som tok for seg norsk landskapsarkitektur i årene 1900-1960.
FOR MYE TRYGGHET
Så hva kan vi lese i «Fem fortellinger om landskap»? I Thea Kvamme Hartmanns tekst «Lekeplassen» finner vi følgende tankevekker: «Satt på spissen er [standardiserte lekeplasser] et resultat av at våre rasjonelle sider verdsettes høyere enn våre sansbare.» Kan redaktøren utdype?
- Det handler om hvilke verdier som er viktige når man lager landskap for barn, sier Fallet. - Det var vanskelig å finne gode barnehageprosjekter å presentere i boka, fordi barnehager er så like hverandre. Det var ærlig talt lite som skilte seg ut. Det er
Gå til mediet- Boken tar pulsen på det som skjer i samfunnet og viser hvordan dette reflekteres i landskapsarkitekturen, sier Fallet. - Dette er ikke en fagbokbok kun for landskapsarkitekter. Vi har ønsket å lage en mer allsidig publikasjon som treffer bredere og som viser hvordan landskapsarkitekturen er viktig for oss alle. Den kan leses av studenter, kommuneansatte, faggrupper og forhåpentlig folk som så vidt har begynt å snuse på faget og kunne tenke seg å studere det.
I tillegg til redaktøren, som til daglig jobber i Sweco, har Ola Bettum, Marit Hovi og Solveig Langvad sittet i redaksjonen. Den er illustrert av Ole A. Krogness. Boka er på norsk, men med engelske sammendrag. Tittelen viser til bokens hovedgrep, der kapitlene, eller fortellingene, innledes av overgripende og analytiske essays, som sorterer landskapsarkitekturens virkeområder tematisk. Disse temaene er videre eksemplifisert gjennom presentasjoner av konkrete prosjekter. Boken samler prosjekter fra de siste 20 årene og står sånn sett godt til boken «Utestemmer», som tok for seg norsk landskapsarkitektur i årene 1900-1960.
FOR MYE TRYGGHET
Så hva kan vi lese i «Fem fortellinger om landskap»? I Thea Kvamme Hartmanns tekst «Lekeplassen» finner vi følgende tankevekker: «Satt på spissen er [standardiserte lekeplasser] et resultat av at våre rasjonelle sider verdsettes høyere enn våre sansbare.» Kan redaktøren utdype?
- Det handler om hvilke verdier som er viktige når man lager landskap for barn, sier Fallet. - Det var vanskelig å finne gode barnehageprosjekter å presentere i boka, fordi barnehager er så like hverandre. Det var ærlig talt lite som skilte seg ut. Det er
