Psykisk helse
12.09.2017
- Jeg har alltid vært sosial og hatt lett for å få venner. Men jeg har også flyttet fra mange venner. Oppbruddene preget livet mitt lenge.
Plutselig står Rune Christiansen, i brun dress, midt i døråpningen inn til det store kaférommet. Han smiler litt overrasket idet han går ned et par trappetrinn, for stolene står oppå bordene i hele rommet, bortsett fra i det ene, lille hjørnet hvor vi har fått tillatelse til å sitte.
Det er mandag formiddag og fortsatt en del turister i Oslo. Turistene sitter ute i den fine bakgården. Rommet inne er ment for regnværsdager og sene kvelder.
- Jeg rakk akkurat å komme presis, gjorde jeg ikke? sier forfatteren blidt. Han kom på slaget tolv, selv om toget fra Vestfossen, der han bor, var litt forsinket.
Ensomheten rundt henne
Rune Christiansens nye roman «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» kan minne litt om den forrige, «Ensomheten i Lydia Ernemans liv», men har en mer dramatisk handling. Da «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» kom ut for tre år siden, ble det den første boken til Rune Christiansen som ble lest av et stort publikum, og forfatteren fikk Brageprisen. Året etter fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» handler om en kvinne som er dyrlege, og den er kjent som en uvanlig vakker roman.
- Men Lydia Erneman var langt fra så ensom som Fanny i din nye roman, er?
- Nei, «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» er en snedig tittel, for ensomheten er rundt henne. Den er hos gutten hun tar seg av, hos foreldrene, hos Anna, kvinnen i skogen. Tittelen spiller på all den ensomheten Lydia møter. Fanny i den nye romanen lever mye mer isolert, hun er nærmest en einstøing.
Hovedpersonen i «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» er 17 år og mister begge foreldrene i en ulykke. Hun får lov av barnevernet å bli boende alene i barndomshjemmet. Romanen handler blant annet om sorg, isolasjon, selvskading og selvmord. Men etter hvert også om håp.
Fornemmer større tabu
- Er det en eksistensiell tone i hele ditt forfatterskap?
- Ja. Jeg bruker romanene til å belyse me
Gå til medietDet er mandag formiddag og fortsatt en del turister i Oslo. Turistene sitter ute i den fine bakgården. Rommet inne er ment for regnværsdager og sene kvelder.
- Jeg rakk akkurat å komme presis, gjorde jeg ikke? sier forfatteren blidt. Han kom på slaget tolv, selv om toget fra Vestfossen, der han bor, var litt forsinket.
Ensomheten rundt henne
Rune Christiansens nye roman «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» kan minne litt om den forrige, «Ensomheten i Lydia Ernemans liv», men har en mer dramatisk handling. Da «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» kom ut for tre år siden, ble det den første boken til Rune Christiansen som ble lest av et stort publikum, og forfatteren fikk Brageprisen. Året etter fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» handler om en kvinne som er dyrlege, og den er kjent som en uvanlig vakker roman.
- Men Lydia Erneman var langt fra så ensom som Fanny i din nye roman, er?
- Nei, «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» er en snedig tittel, for ensomheten er rundt henne. Den er hos gutten hun tar seg av, hos foreldrene, hos Anna, kvinnen i skogen. Tittelen spiller på all den ensomheten Lydia møter. Fanny i den nye romanen lever mye mer isolert, hun er nærmest en einstøing.
Hovedpersonen i «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» er 17 år og mister begge foreldrene i en ulykke. Hun får lov av barnevernet å bli boende alene i barndomshjemmet. Romanen handler blant annet om sorg, isolasjon, selvskading og selvmord. Men etter hvert også om håp.
Fornemmer større tabu
- Er det en eksistensiell tone i hele ditt forfatterskap?
- Ja. Jeg bruker romanene til å belyse me
