Magasinet for fagorganiserte
19.01.2017
Jo Gabriel Grøtan har fått mange reaksjoner etter at han skrev en kronikk om behovet for mer toleranse på den norske landsbygda; én trussel, mange positive - og noen litt misforståtte.
TRONDHEIM: Den 28 år gamle nattresepsjonisten på Hotell Augustin er ivrig fellesforbunder med verv både som klubbleder på jobben og i avdeling 250 i Trondheim.
Men han er også odelsgutt, og minst like ivrig tillitsvalgt i Norges Bygdeungdomslag. Og det var i kraft av sitt verv der han skrev kronikken, som havnet på trykk i flere aviser, blant annet Nationen. Kronikken handlet om toleranse generelt, men mest om aksept av homofili. Og dette går ut på mye mer enn fraværet av direkte diskriminering, skrev han. Det handler blant annet om foreldre som ikke tenker gjennom hvilket språk de bruker, og at alle må bli seg selv bevisst den skjulte diskrimineringen som ligger i valg av skjellsord, for eksempel.
Les opprinnelig artikkelMen han er også odelsgutt, og minst like ivrig tillitsvalgt i Norges Bygdeungdomslag. Og det var i kraft av sitt verv der han skrev kronikken, som havnet på trykk i flere aviser, blant annet Nationen. Kronikken handlet om toleranse generelt, men mest om aksept av homofili. Og dette går ut på mye mer enn fraværet av direkte diskriminering, skrev han. Det handler blant annet om foreldre som ikke tenker gjennom hvilket språk de bruker, og at alle må bli seg selv bevisst den skjulte diskrimineringen som ligger i valg av skjellsord, for eksempel.
