Arkitektnytt
21.12.2018
Har norske kommuner en utfordring i behandlingen av byggesaker? I Skedsmo kan de ha brutt loven.
Det er 23. november, 2018, og i kontorene til Stein Halvorsen Arkitekter hersker en stemning av lettelse. To dager tidligere har endelig Hovedutvalg for tekniske tjenester i Skedsmo kommune (HUT), med én stemme imot, godkjent deres planer for boligprosjektet Fagerborgkvartalet i Lillestrøm sentrum. Prosjektet til Stein Halvorsen Arkitekter (SH Arkitekter) har allerede vært gjennom en lang detaljregulering, som ved flere anledninger har vært sendt i retur av HUT.
Skedsmo kommunes praksis med byggesaker har siden 2004 vært at alle saker skal fremlegge en estetisk redegjørelse som skal godkjennes i HUT før rammetillatelse kan gis. Før sakene havner der, har de vært gjennom en lang detaljregulering, der HUT kan sende reguleringen i retur, og etter vedtak av reguleringsplanen er det en flere måneder lang prosjekteringsprosess for å legge frem estetisk redegjørelse for HUT.
Formelt er den estetiske redegjørelsen en del av rammesøknaden. Det er administrasjonen som har myndighet til å behandle rammesøknaden og fatte vedtak. Problemet er praksisen, der HUT tar del i behandlingen uten å forankre beslutningene sine i plan- og bygningsloven.
SH Arkitekters prosjekt var helt i tråd med reguleringsplanen, og rådmannens innstilling var positiv til både utomhusplan og visuell utforming av tiltaket med materialbruk og fargevalg. Redegjørelsen ble anbefalt godkjent og vedtatt. Overraskelsen var dermed stor da politikerne ikke ville vedta den.
Arkitekt og partner Magnus Eikrem Rynning-Tønnesen i SH Arkitekter sier til Arkitektnytt at HUTs møte m
Gå til medietSkedsmo kommunes praksis med byggesaker har siden 2004 vært at alle saker skal fremlegge en estetisk redegjørelse som skal godkjennes i HUT før rammetillatelse kan gis. Før sakene havner der, har de vært gjennom en lang detaljregulering, der HUT kan sende reguleringen i retur, og etter vedtak av reguleringsplanen er det en flere måneder lang prosjekteringsprosess for å legge frem estetisk redegjørelse for HUT.
Formelt er den estetiske redegjørelsen en del av rammesøknaden. Det er administrasjonen som har myndighet til å behandle rammesøknaden og fatte vedtak. Problemet er praksisen, der HUT tar del i behandlingen uten å forankre beslutningene sine i plan- og bygningsloven.
SH Arkitekters prosjekt var helt i tråd med reguleringsplanen, og rådmannens innstilling var positiv til både utomhusplan og visuell utforming av tiltaket med materialbruk og fargevalg. Redegjørelsen ble anbefalt godkjent og vedtatt. Overraskelsen var dermed stor da politikerne ikke ville vedta den.
Arkitekt og partner Magnus Eikrem Rynning-Tønnesen i SH Arkitekter sier til Arkitektnytt at HUTs møte m


































































































