Om noe må jeg legge ekstra bånd på meg fordi den akademiske friheten har strammere normer. Ytringsfrihet handler i utgangspunktet om rettslige rammer for hva slags ytringer som skal være gjenstand for straffeforfølgelse. I Norge kan disse rammene neppe sies å utgjøre noe hinder for akademisk frihet.
Vår reelle adgang til å ytre oss avhenger imidlertid av mer enn lovverket. Hvis de sosiale sanksjonene blir så omfattende at de færreste våger å ytre noe som bryter med en gitt ortodoksi, er det en reell begrensning av ytringsfriheten.
La oss bruke «ytringsfrihet» om de rettslige grensene for ytringer og «ytringsrom» om grensen for hva man kan ytre uten å bli utsatt for forholdsvis kraftige ikke-rettslige sanksjoner. Hvis den akademiske friheten er under press, er det ikke fordi ytringsfriheten skulle være redusert, men fordi ytringsrommet er det.
Akademisk frihet tilkjennes man i kraft av å være en del av et akademisk fellesskap som styres av normer som varierer fra fagområde til fagområde. Den akademiske friheten gir meg rett til å ytre meg med tittel og institusjonell tilknytning, men når jeg uttaler meg, er det på vegne av meg selv, og ikke institusjonen, såfremt ikke noe annet er gjort eksplisitt.
Institusjonen bør normalt ikke opplyse om at den ikke deler forskerens oppfatninger hvis en forsker har sagt noe kontroversielt, av den enkle grunn at institusjonen som sådan ikke har faglige standpunkter - det
