Livet som akademiker er på mange måter fantastisk. Stor frihet, god anledning til å forelese over fagfelt som en brenner for overfor vanligvis engasjerte studenter, mulighet for feltarbeid og forskning og skriving av bøker og akademiske artikler. Samtidig nyter i hvert fall professorer stort sett stor tillit i samfunnet.
Men- det er et stort Men. Som professor Nilsens kronikker berører, og som er en tvilling til det som nå oppleves i forbindelse med #metoo-kampanjen. Jeg skal ikke drøfte seksuell trakassering her, men mer generelt maktmisbruk og trakassering i det akademiske miljøet. Det skjer selvfølgelig blant byråkrater i ledende posisjoner, men jeg er her spesielt opptatt av professorer, både i lederstillinger og professorer generelt, både kvinnelige og mannlige. Jeg må innrømme at jeg er blitt mer oppmerksom på maktmisbruk de siste årene.
De som utsettes


































































































