Evalueringen viser at holdningen til å videreføre rådene er delt blant de som selv har vært rådsmedlemmer. Flertallet er positive til videreføring, men over en fjerdedel av universitets- og høgskolesektorens rådsmedlemmer mener at ordningen bør opphøre, og nesten en tredjedel mener andre organer bør overta funksjonen. Blant de eksterne medlemmene var det til sammenlikning bare 5-6 prosent som mente rådene burde opphøre eller at de er overflødige.
Evalueringen viser at rådene har bidratt til institusjonenes strategiutvikling og -iverksetting, til å formalisere eksisterende relasjoner, og til å forankre, styrke og legitimere samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og arbeidsliv. Nye kontaktflater med arbeidslivet er etablert, særlig på strategisk nivå. Flere institusjoner har utviklet ordningen betydelig utover minimumskravene. Dette har de gjort dels ved å utvide mandatet fra utdanning til også å omfatte forskning og innovasjon, dels ved å etablere undergrupper og fora for å styrke samarbeidet ytterligere. Noen har også etablert eller endret studieprogrammer eller opptaksprosedyrer, eller innført praksis i noen studier.
De konkrete resultatene av rådenes arbeid for gradsutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud må så langt betegnes som beskjedne. Det
