AddToAny

- Akademia må være konkurransedyktig

Hvordan går det med omstillingen til kunnskapssamfunnet hvis færre vil bli forskere? Det foregår en kamp om forskertalentene, mener Forskerforbundet.
Kampen om talentene er tema for det årlige forskningspolitiske seminaret som forbundet arrangerer i dag.

«Norge er under omstilling, og forskning er en nøkkel til å løse de store samfunnsutfordringene og sikre norsk konkurransekraft. Men hva hvis færre studenter og doktorgradskandidater ønsker seg en forskerkarriere? Hvordan går det med omstillingen til kunnskapssamfunnet da?», skriver de. Bakteppet er at flere undersøkelser kan tyde på at unge anser det som mindre attraktivt å bli forsker. Lønnsutviklingen i staten har ikke holdt tritt med privat sektor. Samtidig kommer en pensjonsbølge der nesten annenhver professor må erstattes innen få år, ifølge forskningsinstituttet NIFU. Kunnskapsminister Henrik Asheim, UiO-rektor Svein Stølen, HiOA-rektor Curt Rice, UiB-rektor Dag Rune Olsen, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF og NIFU-direktør Sveinung Skule er blant dem som skal holde innlegg eller debattere konferansen. Du kan følge hele arrangementet her:

- Må være konkurransedyktig - Etter hvert finner doktorgradskandidater karriereveier utenfor akademia, og det har vi sett på som positivt. Men vi har i en tid forsøkt å rope et varsko om at nå må dere passe på at dere er konkurransedyktige om disse toppfolkene, at dere greier å gripe fatt i dem, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Han minner også om at det er ventet stor aldersavgang i akademia, samtidig som det blir stadig flere studenter.

- Hvor konkurransedyktig er akademia i kampen om disse talentene?

- Det er ikke noe godt tegn når unge forskere sier at de er usikre på om de vil anbefale en forskerkarriere, sier han og henviser til en undersøkelse gjennomført av Akademiet for yngre forskere (se faktaboks). - Man skulle tro at de unge i startfasen skulle være litt mer entusiastiske.

Gripende fortellinger fra salen

Han forteller om en debatt han nylig var på i Trondheim om midlertidighet i akademia. - Institusjonen ga uttrykk for at de var i ferd med å få til en positiv endring. Men det var ganske gripende å høre en del fortellinger fra salen, om folk som hadde gått i årevis uten å bli sikret fast jobb eller ordentlige arbeidsbetingelser.

Han minner om at de private høyskolene har lav midlertidighet sammenlignet med statlige universiteter og høyskoler. - Dette er en kultur i akademia som ikke er så heldig. Men så er det jo andre som vinner dem. Jeg besøkte også flere forskningsinstitutter i Trondheim, hvor folk har gått fra NTNU til et forskningsinstitutt som betaler høyere lønn og tilbyr en interessant fast jobb. Så akademia må passe på at de har de talentene som de trenger.

- Er du bekymret for rekrutteringen til forskeryrket?

- Jeg synes det er grunn til å være særlig oppmerksom på denne problemstillingen. Jeg tror ikke alltid at institusjonslederne ser alvoret.

- Hvis akademia taper konkurransen om de med doktorgrad, hva blir konsekvensen av det?

- Da når jo ikke Norge sitt ambisiøse mål om å sikre forskning i verdensklasse. Det er et veldig høyt ambisjonsnivå for forskning i Norge.

Aaslestad minner om at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i 2014 presenterte syv punkter han sa han ville jobbe spesielt for i sin tid som forskningsminister. Ett av dem var «rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling» for vitenskapelig ansatte. - Han har vel innrømmet at han ikke har fått gjort nok med det, så nå er tiden inne for å sette inn støtet her, sier Aaslestad.

- Hva er det som holder talentene tilbake?

- Forskning er per definisjon langsiktig. Når man jobber på kortidskontrakter, får man ikke fullført prosjektene man er i gang med, man får ikke sett resultatene. Det er en av faktorene. Alle nevner langsiktighet i forskning, med unntak av det som handler om ansettelsesforhold. Og jeg hører også fra våre yngre medlemmer at det er en del kvalitetsparametre som ikke virker særlig inspirerende. Å oppnå flest mulig publiseringspoeng, er ikke nødvendigvis det som er driveren til en forsker som vil utforske hvordan verden henger sammen. Et for teknokratisk regime knyttet til forskningskvalitet, kan virke for lite stimulerende, sier Aaslestad. Han nevner igjen utryggheten som følger med å jobbe midlertidig, og at lønnsveksten for forskere har vært større i privat enn offentlig sektor. - Jeg skulle gjerne sett at lederne for universiteter og høyskoler hadde større forståelse for at vi sammen må jobbe for bedre lønnsutvikling for våre grupper.

- Har du fått signaler om at det er vanskelig å rekruttere forskere? Er det noen som sier det?

- I enkelte fag er det vanskelig å rekruttere folk. Og du ser jo at det i en del fag, kanskje særlig innenfor IT, at folk forsvinner inn i næringslivet før forskning greier å gripe tak i dem. Det gjelder også en del innen medisin, at folk velger helt andre karriereveier.

- Man hører vel kanskje oftere at det er mange søkere enn at det er vanskelig å rekruttere?

- Ja, det kommer nok litt an på hvor. Spør Universitetet i Tromsø, da vil du nok få høre hvor vanskelig det er å få folk til å komme dit, for eksempel. En ting er institusjon, en annen ting er fag. Jeg husker fag som datalingvistikk ved NTNU. Der sluttet folk med en gang etter hovedfag og gikk inn i det private næringsliv, slik at man ikke fikk opp forskningen.

Blir det færre som vil forske?

I sitt «kunnskapsnotat» til seminaret viser Forskerforbundet til flere undersøkelser. Den ene, en NIFU-undersøkelse fra tidligere i år, sier at en synkende andel av doktorgradskandidatene ser en forskerkarriere som attraktiv. 61 prosent av norske doktorgradskandidater sa at de har ambisjoner om en forskerkarriere, som er en nedgang på rundt 10 prosentpoeng sammenlignet med for ti år siden. Men i disse årene har det også blitt langt flere som tar doktorgrad. Undersøkelsen sier ikke noe om at det totalt sett er færre som vil bli forskere. Undersøkelsen fra Akademiet for yngre (AYF) forskere har «ikke et representativt utvalg å generalisere ut fra», ifølge rapporten. Det har etter alt å dømme heller ikke Karrierebarometeret, som blant annet fastslår at en synkende andel av masterstudentene ser en vitenskapelig karriere som attraktiv. Om undersøkelsen skriver Forskerforbundet at «respondentene samles av Karrierestart.no, som inviterer studenter som er registrert som medlemmer hos dem.»

- Hvor sikre er dere på faktagrunnlaget deres?

- Vi vet nok til å ta opp denne problemstillingen, samlet sett tegner undersøkelsene et bilde som gir grunn til bekymring. Konferansen handler om kampen om talentene, og vi mener å se at det er en pågående kamp og at en bør være seg bevisst at det nå er mange som er interessert i de gode kandidatene. Det ser vi på som positivt. Og så må man passe på. Det er ikke noen undergang for akademia, det er ikke det vi prøver å få frem, sier Aaslestad.

Derfor droppet de forskerkarrièren

Image-text:

- Det er ikke noe godt tegn når unge forskere sier at de er usikre på om de vil anbefale en forskerkarriere, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet.

Extra-info:

Fakta

Noen tall om forskeryrket:

Bare litt over halvparten av dagens yngre forskere ville anbefalt unge en forskerkarriere (rapport fra Akademiet for yngre forskere 2016).

En synkende andel av masterstudentene ser en vitenskapelig karriere som attraktiv, ifølge Karrierebarometeret.

En synkende andel av doktorgradskandidatene ser en forskerkarriere som attraktiv, ifølge en NIFU-rapport.

En økende andel av masterstudentene og doktorgradskandidatene en karriere i offentlig sektor, utenfor forskningen, som attraktiv.

Andelen midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren er på over 18 prosent, mot hunder åtte prosent i arbeidslivet for øvrig.

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt