Enebakk var invitert for å snakke om utfordringer ved lovreguleringen av forskningsetikk. Han startet med å trekke opp noen historiske hovedlinjer, som et bakteppe for Lov om organisering av forskningsetisk arbeid, som kom i fjor og avløste den forrige norske forskningsetikkloven.
- Vi kan godt ha en diskusjon om hva uredelighet er på akademias premisser, det er fint. Men det er også et begrep som er formet i forvaltningen. Siden 2007 har vi i tillegg fått et lovspråk som definerer dette begrepet.
Mye av utgangspunktet for dagens forskningsetikk, finner vi i 2. verdenskrig, fortalte Enebakk. Innen medisin er uetiske forsøk på fanger et kjent eksempel, innen humaniora og samfunnsvitenskap ble blant annet propaganda og politisering av forskning omstridte temaer. Men vel så viktig var atombombene, som et eksempel fra naturvitenskapene.
- Det ga utgangspunkt for en bred debatt om hva forskere skal drive med i industrielle eller militære sammenhenger.
På slutten av 1960-tallet kom det flere store offentlige skandaler i USA som bidro til å endre debatten. Mest kjent er kanskje Tuskegee-prosjektet, som ble avdekket i 1972: Fattige svarte mennesker trodde de fikk vaksine mot syfilis. Men det viste seg at ikke alle fikk vaksinen. Folk i eksperimentet ble syke og døde, barn ble født med sykdom.
- Konklusjonen var at samfunnet ikke lenger kunne stole på at forskere passer
