Det var helt tilfeldig at det ble Canada. Jeg var på Agromek i Danmark i 2007 og kom over et selskap som videreformidlet salg av gårder i Canada. Der fant jeg denne. Jeg skjønte at det var billig, sier Bjørn Kristianslund.
Nesten tre timer rett vest fra Winnipeg, i den canadiske provinsen Manitoba, ligger gården som Kristianslund kjøpte for ti år siden. Landskapet er stort, himmelen høy og terrenget er overraskende kupert, der vide jorder avløses av skogholt, elver og bekkefar. Gården til Kristianslund ligger langs en av de utallige grusveiene som utgjør rutenettet som den canadiske prærien er delt opp i.
- Gården var på 23 000 dekar og i full drift da jeg kjøpte den. Med maskinpark, bygninger og det hele kostet den 40 millioner kroner i 2008. Samtidig kjøpte broren min en gård som lå rett nedi veien her på 10 000 dekar, som kostet 15 millioner kroner, men den var uten maskiner, forklarer Kristianslund.
Som den yngste av tre landbruksinteresserte brødre hadde ikke Bjørn odel på gård selv, så han hadde kjøpt seg en melkegård på det åpne markedet i Østfold. Han var heller ikke fremmed for landbruk i utlandet, da han i tillegg dreiv to gårder med kornproduksjon på til sammen 3 000 dekar i Sverige parallelt. Men han var også lei byråkratiet og trengselen her hjemme.
- På mange vis er det bra å være gårdbruker i Norge, men det er en voldsom knapphet på ressursene. Det hjelper ikke å få godt betalt for produktet om du bare kan drive 200 dekar, sier han.
Gårdene i Sverige ble solgt, og han flyttet over til Canada med hele familien i 2008, i tillegg til at brødrene til Bjørn også ble med. Da de kom over, var det jord til salgs hele tida, så de kjøpte seg videre opp og var på det største oppe i 43 000 dekar. Men i mellomtida har brødrene hans solgt sine gårder og flyttet hjem til Norge igjen, så nå driver Bjørn 28 000 dekar.
KONKURRANSEFORTRINN MED RAPS- I hovedsak er det raps- og hveteproduksjon vi driver med her på prærien, men vi har også bygg, rug, erter, høsthvete, havre og i de siste årene har vi dyrket en ny soyavariant, som har veksttid som er kort nok til å funke her i Canada, forteller Bjørn.
Han synes soya er en lettvinn vekst å dyrke, den gir bra avlinger og krever lite innsatsfaktorer. Men den krever mye regn i august, og det trenger ikke å skje, så det er en vekst med høy risiko for å gi lav avling.
- Jeg har i flere år lett etter alternativer til hvete, fordi det er altfor mye hvete på verdensmarkedet. Men i fjor sommer fikk vi en liten oppgang i hveteprisen, så jeg kutta ned på soya-arealet. Men nå er det for mye hvete igjen. Det er for mye av alt i grunnen, sier han.
En vekst han har vurdert å ta inn i vekstskiftet, er solsikker, som noen av naboene hans driver med, og som har gode priser akkurat nå. Men de krever et langt vekstskifte; det skal gå fem til sju år mellom hver gang en skal ha solsikker på samme åker. Og solsikker er i tillegg verter for storknollet råtesopp, en soppsykdom som også går på raps. Men hva raps angår, praktiseres det et langt raskere vekstskifte i Canada enn hva som er anbefalt her hjemme.
- Vi har en pH på mellom 7,5 og 8,5 i jorda her, og det gjør at det ikke er noe problem med klumprot, fordi den ikke trives i høy pH. Det skal ikke være klumprotsmitte i jorda her overhodet. Og i tillegg har det kommet sorter som er klumprot-resistente, så det er veldig vanlig å ha raps annet hvert år, forklarer Bjørn.
Canada produserer en tredjedel av all raps i verden, og børsen for raps ligger i Manitobas største by, Wi
