Advokatbladet
29.05.2018
Advokaters uavhengighet står sentralt i det etiske regelverk for advokater. To andre bærende prinsipper for advokaters virke i et sivilisert samfunn, er tillit og fortrolighet.
I dag angripes disse grunnleggende prinsippene fra regjeringen i forbindelse med forvaltningen av rettshjelploven og den tilhørende salærforskriften. Domstolene ribbes tidvis også for midler, med ansettelsesstopp og lange saksbehandlingskøer som resultat.
Statens angrep på sentrale pilarer for en rettsstat, sammenholdt med et strengt lydighetsprinsipp i forvaltningen, berører viktige verdier i vårt samfunn.
Ideen til denne kronikken kom for en måned siden, etter en e-post fra Fylkesnemnda for barnevern i Tromsø, i anledning innsendt salæroppgave:
«Vi hadde førti minutter lunsj på dag 1, og trettifem minutter lunsj på dag 2. Dag 1 var det ventetid fra åtte til ni. Dag 2 begynte vi kl 8.30, så da blir det ingen ventetid. Disse 135 minuttene - legges sammen med øvrig reisefravær minutt for minutt, før det samlet rundes opp til nærmeste halvtime.»
Hvordan kom vi hit? Skal advokaten være mer opptatt av å se på klokka og telle minuttene riktig, enn å konsentrere seg om saken? Skal jeg bruke timevis på utregning og krangling om salæret når jeg uansett knapt får betalt for den faglige jobben jeg gjør?
Rettshjelploven av 1980 tok sikte på å sikre befolkningen et grunnleggende rettshjelpsbehov på viktige områder av stor betydning for deres velferdsmessig situasjon, samt ivaretakelse av rettssikkerhet.
I vinter hadde tidligere dommer, Tor Langbach, et innlegg i Klassekampen der det blant annet ble vist til at advokatkontorene gjennomgående har blitt store bedrifter med et mye sterkere fokus enn før på inntjening. Dette er muligens korrekt når det gjelder de større byene, men virkeligheten er annerledes i distriktene.
Her i Finnmark er de fleste advokatkontor små, med bare en eller noen få personer. Reglene for advokater, herunder grunnleggende krav til etikk, gjør det nærmest umulig å organisere seg annerledes i distriktene. Org
Gå til medietStatens angrep på sentrale pilarer for en rettsstat, sammenholdt med et strengt lydighetsprinsipp i forvaltningen, berører viktige verdier i vårt samfunn.
Ideen til denne kronikken kom for en måned siden, etter en e-post fra Fylkesnemnda for barnevern i Tromsø, i anledning innsendt salæroppgave:
«Vi hadde førti minutter lunsj på dag 1, og trettifem minutter lunsj på dag 2. Dag 1 var det ventetid fra åtte til ni. Dag 2 begynte vi kl 8.30, så da blir det ingen ventetid. Disse 135 minuttene - legges sammen med øvrig reisefravær minutt for minutt, før det samlet rundes opp til nærmeste halvtime.»
Hvordan kom vi hit? Skal advokaten være mer opptatt av å se på klokka og telle minuttene riktig, enn å konsentrere seg om saken? Skal jeg bruke timevis på utregning og krangling om salæret når jeg uansett knapt får betalt for den faglige jobben jeg gjør?
Rettshjelploven av 1980 tok sikte på å sikre befolkningen et grunnleggende rettshjelpsbehov på viktige områder av stor betydning for deres velferdsmessig situasjon, samt ivaretakelse av rettssikkerhet.
I vinter hadde tidligere dommer, Tor Langbach, et innlegg i Klassekampen der det blant annet ble vist til at advokatkontorene gjennomgående har blitt store bedrifter med et mye sterkere fokus enn før på inntjening. Dette er muligens korrekt når det gjelder de større byene, men virkeligheten er annerledes i distriktene.
Her i Finnmark er de fleste advokatkontor små, med bare en eller noen få personer. Reglene for advokater, herunder grunnleggende krav til etikk, gjør det nærmest umulig å organisere seg annerledes i distriktene. Org


































































































