Magasinet Forskningsetikk
14.06.2018
Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene etter hvert kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet».
Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep, sa Kirsti Strøm Bull, og ønsket velkommen til møtet med tittelen
Når er forskningen uredelig? i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis forskningsetiske utvalg i mars.
Det betyr ikke det samme i alle land, påpekte juristen Strøm Bull. Og det er uklart hva det betyr i definisjonen i den nye norske forskningsetikkloven fra 2017. Derav møtet i DNVA.
Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon.
Advarer mot juridifisering
- Vitenskapelig uredelighet er et forskningsetisk begrep, og det bør egentlig forbli forskningsetisk, sier jussprofessor Ole-Andreas Rognstad, som innledet under DNVA-møtet.
Hans hovedbudskap var å advare mot en juridifisering av forskningsetikken.
- Sammenblandingen av juridiske og forskningsetiske normer i uredelighetsbegrepet skaper forvirring, mener Rognstad.
- Forskningsetikkloven burde tilrettelagt for akademias egne forskningsetiske vurderinger av dette. For hvis man gjør det til juss, da blir det juss.
- Er vi der allerede, er det jussen som gjelder nå?
- Vi er veldig nær. J
Les opprinnelig artikkelNår er forskningen uredelig? i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis forskningsetiske utvalg i mars.
Det betyr ikke det samme i alle land, påpekte juristen Strøm Bull. Og det er uklart hva det betyr i definisjonen i den nye norske forskningsetikkloven fra 2017. Derav møtet i DNVA.
Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon.
Advarer mot juridifisering
- Vitenskapelig uredelighet er et forskningsetisk begrep, og det bør egentlig forbli forskningsetisk, sier jussprofessor Ole-Andreas Rognstad, som innledet under DNVA-møtet.
Hans hovedbudskap var å advare mot en juridifisering av forskningsetikken.
- Sammenblandingen av juridiske og forskningsetiske normer i uredelighetsbegrepet skaper forvirring, mener Rognstad.
- Forskningsetikkloven burde tilrettelagt for akademias egne forskningsetiske vurderinger av dette. For hvis man gjør det til juss, da blir det juss.
- Er vi der allerede, er det jussen som gjelder nå?
- Vi er veldig nær. J
