AddToAny

8,3 måneder ledige i snitt

8,3 måneder ledige i snitt
- Det er vanligere for arbeidstakere under 50 år å ha vært arbeidsledig enn det er for arbeidstakere over 50 år, sier NIBR-forsker Marit Owren Nygaard. Marit Owren Nygaard er forsker i NIBR.
(Foto Tora Herud)

Nygaard står i samarbeid med AFI bak årets arbeidslivsbarometer for YS. Barometeret er basert på en undersøkelse der 7.500 personer er spurt. De er i alle aldere og 36 prosent oppga å ha vært arbeidsledige. Svarene på spørsmål koblet til ledighet viser ifølge Owren Nygaard, at arbeidstakere over 50 år:

som har vært arbeidsledige, i snitt har vært ledige lengre enn de yngre.

som har deltatt i barometeret, i snitt har vært ledige i 8,3 måneder, mens de under 50 år i snitt var ledige i 7 måneder.

som er menn, har større sannsynlighet for å ha vært ledig lenge.

som har høyere utdanning, har lavere sannsynlighet for å være langtidsledige.

Usikkerhet og misnøye - Hva skiller yngre og eldres framtidsutsikter i ulike bransjer? - De som er i bedre betalte jobber og har mer ansvar, er mer optimistiske, og de unge er mest optimistiske. De som jobber helsetjenesten, i kommuner og fylker, er litt mindre optimistiske på egne vegne. De har det bra og tror det skal fortsette slik. Der er det ingen forskjell på unge og eldre. De mest misfornøyde finner vi i transport og industri, noe som kan skyldes arbeidstid utenom det vanlige, eller at de har konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. Det er ingen forskjeller mellom unge og eldre på om det er blitt verre, sier Marit Owren Nygaard. Barometeret fanger ikke opp personer som står utenfor arbeidslivet. Kompetanse og trivsel Ifølge Owren Nygard er det en positiv sammenheng mellom kompetanseutvikling på jobb og trivsel, å synes at alt er bra. - Å få kompetanseutvikling på jobben gir mindre bekymring og skaper mer trygghet. De føler seg beredt, sier hun og gir noen eksempel på kompetanseutvikling:

Ha en jobb der kompetanse kan bidra til videreutvikling.

Arbeidsgiver legger til rette for at du skal utvikle deg faglig.

Arbeidsgiver legger til rette for etter- og videreutdanning.

- De som jobber i finansbransjen får mye mer kompetanseutvikling enn dem som jobber med transport og service. Men vår definisjon av kompetanse er nok skrevet slik at den passer best for folk med høyere utdanning, og utdanning gjør at folk føler seg tryggere, sier hun.

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt