Gravplassen
09.12.2019
I løpet av 50 år har fagbladet Gravplassen endret seg ganske mye. Det samme har også våre gravplasser.
Da Gravplassen ble etablert i 1970, den gang under navnet «Kirkegårdskultur», var formålet en fast publikasjon for Landslaget for kirkegårdskultur.
Navnet på bladet markerte klart at man ønsket å være et ledd for å bedre norsk gravplasskultur.
Gjennom bladets første 50 år har navnet blitt endret to ganger. Først gikk man over til «Kirkegården» før man for få år siden tok i bruk navnet «Gravplassen». Livssynsnøytralitet var en av årsakene til navnebyttet, først ut var foreningen som også endret navn.
Bladet har altså endret seg, noe vårt tilbakeblikk på bladet viser. Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile dagens virkelighet på norske gravplasser. Gravplassene har også endret seg. Og forvaltningene retter søkelyset på nye oppgaver og gjøremål i tråd med det som ellers skjer i samfunnet.
KA gjennomførte i 2018 en stor gravplassundersøkelse. Den viser blant annet at gravplassene viser evne til nytenking og endring. Samtidig viser den også en del trender i samfunnet. Gledelig er det eksempelvis at forvaltningene nå tar mer hensyn til livssynsminoritetenes behov på våre gravplasser.
Når gartner Magnus Nielsen på Vestre gravlund i Oslo tar med seg besøkende på en biomangfoldsvandring, er det et tegn på en levende gravplass der både klima og miljø får nødvendig plass i etatens daglige gjøremål.
Vi heier på miljørettede tiltak, som viser at gravplassforvaltningene er opptatt av å bygge opp og ta ansvar.
Vi ønsker et levedyktig miljø på våre gravplasser.
Når det nå etableres stadig flere navna minnelunder er det et tegn på at nye begravelsesformer springer fram. Samtidig viser det evne til å tenke nytt.
Navna minnlunder har blitt en naturlig, og ofte svært vakker, del av våre gravplasser.
Med ønske om ei God Jul.
"«Bladet har altså endret seg... Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile dagens virkelighet på norske gravplasser.»
Alf Bergin"
Les opprinnelig artikkelNavnet på bladet markerte klart at man ønsket å være et ledd for å bedre norsk gravplasskultur.
Gjennom bladets første 50 år har navnet blitt endret to ganger. Først gikk man over til «Kirkegården» før man for få år siden tok i bruk navnet «Gravplassen». Livssynsnøytralitet var en av årsakene til navnebyttet, først ut var foreningen som også endret navn.
Bladet har altså endret seg, noe vårt tilbakeblikk på bladet viser. Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile dagens virkelighet på norske gravplasser. Gravplassene har også endret seg. Og forvaltningene retter søkelyset på nye oppgaver og gjøremål i tråd med det som ellers skjer i samfunnet.
KA gjennomførte i 2018 en stor gravplassundersøkelse. Den viser blant annet at gravplassene viser evne til nytenking og endring. Samtidig viser den også en del trender i samfunnet. Gledelig er det eksempelvis at forvaltningene nå tar mer hensyn til livssynsminoritetenes behov på våre gravplasser.
Når gartner Magnus Nielsen på Vestre gravlund i Oslo tar med seg besøkende på en biomangfoldsvandring, er det et tegn på en levende gravplass der både klima og miljø får nødvendig plass i etatens daglige gjøremål.
Vi heier på miljørettede tiltak, som viser at gravplassforvaltningene er opptatt av å bygge opp og ta ansvar.
Vi ønsker et levedyktig miljø på våre gravplasser.
Når det nå etableres stadig flere navna minnelunder er det et tegn på at nye begravelsesformer springer fram. Samtidig viser det evne til å tenke nytt.
Navna minnlunder har blitt en naturlig, og ofte svært vakker, del av våre gravplasser.
Med ønske om ei God Jul.
"«Bladet har altså endret seg... Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile dagens virkelighet på norske gravplasser.»
Alf Bergin"
