Handikapnytt
19.04.2018
Seksuell helse blant funksjonshemmede har lenge vært oversett og tabubelagt. Men nå står de unge fram og krever åpenhet. Mytene skal knuses!
Sex som funker. Det er navnet på rapporten som nylig kom fra organisasjonen Unge funksjonshemmede.
- Endelig har ungdom satt ord på noe mange funksjonshemmede og kronisk syke kjenner seg igjen i, men som det ikke snakkes om, sier Unge funksjonshemmedes generalsekretær Synne Lerhol.
- Som organisasjon har vi jobbet mye med fysisk og psykisk helse, men ikke seksuell helse. Vi ber jo ofte helsevesenet se oss som hele mennesker, at vi er mer enn en diagnose. Nå var det på tide at vi som organisasjon også gjorde det samme.
Lerhol har tidligere vært ungdomshelsepolitisk rådgiver i organisasjonen, med ansvar for arbeidet med ungdomshelse, sjeldne diagnoser og seksuell helse.
Hva er normalt?
Rapporten fra Unge funksjonshemmede viser at det i tillegg til mangel på kunnskap og åpenhet om seksuell helse, også er et behov for et holdningsarbeid. I samfunnet generelt, og spesielt i helse- og skolesektoren.
- Vi må utvide normalen, slik at flere omfavnes av hva som er innenfor. Nå er det hvite, heterofile menn i 40-årene som styrer definisjonen på hva som er normalt, mener Synne Lerhol.
- Det er egentlig unormalt å være såkalt normal. Enten det handler om utseende, sykdom, funksjonsevne, legning, religion eller sosiale behov har de fleste av oss en såkalt «annerledeshet». Det er normalt å være en ekstrovert, muslimsk og svaksynt jente. Det er normalt å være rullestolbruker og bifil. Det er normalt å være den du er.
5 myter
Organisasjonen konkluderer med at det finnes fem vanlige myter som mange møter utenfra, men som flere unge med nedsatt funksjonsevne også tror på selv. Det kan Lerhol forstå.
- Hører du mange nok ganger at du ikke burde ha barn eller at ingen nok vil bli med deg på date, er det lett å tro på det. For å knuse mytene om at enkelte ikke kan ha sex eller ikke har seksuelle følelser og erfaringer, må vi snakke om hvordan ulike mennesker utrykker og lever ut sin seksualitet.
Så hva består mytene i, hvordan har de oppstått og hvordan kan en knuse dem?
Myte 1:
Funksjonshemmede føler seg ikke sexy og tenker ikke på sex
- Alle har en seksualitet, uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, orientering og kultur. Ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er like ulike som alle andre. Noen liker sex og har det ofte, uavhengig av behov for tilrettelegging. Andre har sjeldnere sex og er intime på andre måter. Nærhet kommer i mange former, noen ganger er det nok med nærhet og kos. Andre ganger gir det nytelse å berøre erogene soner, forteller Synne Lerhol.
Det virker som at helsepersonell ikke har tatt dette inn over seg. I rapporten kommer det frem at ungdommer blir spurt fra helsepersonell om hvorfor de skal ha prevensjon eller en graviditetstest. Mange blir møtt med fordommer om at de ikke tenker på sex.
Regjeringen la i 2017 frem et 5-årig strategidokument om seksuell helse. Det overordnede målet er å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. Der bekreftes utfordringene i helsesektoren:
«Tilbakemelding fra brukere, og undersøkelser blant brukere og helsepersonell, tyder på at det mangler både bevissthet og kunnskap om seksuell helse som helsefremmende ressurs. Seksuell helse bør vektlegges i relevante profesjonsutdanninger som en del av en helhetlig helse-forståelse, og inkluderes i faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten.»
- Mange i helsevesenet synes dette er litt
Gå til mediet- Endelig har ungdom satt ord på noe mange funksjonshemmede og kronisk syke kjenner seg igjen i, men som det ikke snakkes om, sier Unge funksjonshemmedes generalsekretær Synne Lerhol.
- Som organisasjon har vi jobbet mye med fysisk og psykisk helse, men ikke seksuell helse. Vi ber jo ofte helsevesenet se oss som hele mennesker, at vi er mer enn en diagnose. Nå var det på tide at vi som organisasjon også gjorde det samme.
Lerhol har tidligere vært ungdomshelsepolitisk rådgiver i organisasjonen, med ansvar for arbeidet med ungdomshelse, sjeldne diagnoser og seksuell helse.
Hva er normalt?
Rapporten fra Unge funksjonshemmede viser at det i tillegg til mangel på kunnskap og åpenhet om seksuell helse, også er et behov for et holdningsarbeid. I samfunnet generelt, og spesielt i helse- og skolesektoren.
- Vi må utvide normalen, slik at flere omfavnes av hva som er innenfor. Nå er det hvite, heterofile menn i 40-årene som styrer definisjonen på hva som er normalt, mener Synne Lerhol.
- Det er egentlig unormalt å være såkalt normal. Enten det handler om utseende, sykdom, funksjonsevne, legning, religion eller sosiale behov har de fleste av oss en såkalt «annerledeshet». Det er normalt å være en ekstrovert, muslimsk og svaksynt jente. Det er normalt å være rullestolbruker og bifil. Det er normalt å være den du er.
5 myter
Organisasjonen konkluderer med at det finnes fem vanlige myter som mange møter utenfra, men som flere unge med nedsatt funksjonsevne også tror på selv. Det kan Lerhol forstå.
- Hører du mange nok ganger at du ikke burde ha barn eller at ingen nok vil bli med deg på date, er det lett å tro på det. For å knuse mytene om at enkelte ikke kan ha sex eller ikke har seksuelle følelser og erfaringer, må vi snakke om hvordan ulike mennesker utrykker og lever ut sin seksualitet.
Så hva består mytene i, hvordan har de oppstått og hvordan kan en knuse dem?
Myte 1:
Funksjonshemmede føler seg ikke sexy og tenker ikke på sex
- Alle har en seksualitet, uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, orientering og kultur. Ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er like ulike som alle andre. Noen liker sex og har det ofte, uavhengig av behov for tilrettelegging. Andre har sjeldnere sex og er intime på andre måter. Nærhet kommer i mange former, noen ganger er det nok med nærhet og kos. Andre ganger gir det nytelse å berøre erogene soner, forteller Synne Lerhol.
Det virker som at helsepersonell ikke har tatt dette inn over seg. I rapporten kommer det frem at ungdommer blir spurt fra helsepersonell om hvorfor de skal ha prevensjon eller en graviditetstest. Mange blir møtt med fordommer om at de ikke tenker på sex.
Regjeringen la i 2017 frem et 5-årig strategidokument om seksuell helse. Det overordnede målet er å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. Der bekreftes utfordringene i helsesektoren:
«Tilbakemelding fra brukere, og undersøkelser blant brukere og helsepersonell, tyder på at det mangler både bevissthet og kunnskap om seksuell helse som helsefremmende ressurs. Seksuell helse bør vektlegges i relevante profesjonsutdanninger som en del av en helhetlig helse-forståelse, og inkluderes i faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten.»
- Mange i helsevesenet synes dette er litt
