Disse 113 inkluderer rundt 100 ulike studietilbud i bachelor i ingeniørfag, der kvinner som søker får 2 ekstra kjønnspoeng. Samtidig mener utdanningene her at kjønnspoeng har hatt svært liten betydning siden de fleste ingeniørutdanningene har gitt tilbud til alle kvalifiserte søkere.
Ved opptaket i 2020 var det nesten 10.000 studenter som søkte seg til fag der det var kjønnspoeng i bruk. Nå er vårens studentopptak er i gang, med siste frist 15. april.
Rekrutterer fra halve befolkningen
Barnevernsstudent på OsloMet, Robin Husom Jørgensen (21) er mann på en utdanning der menn har vært i mindretall og der de mannlige søkerne nå får tilleggspoeng.
- Men det viktigste er jo at jeg tror at menn kan bidra inn med litt andre synspunkter og holdninger i det faglige arbeidet vi gjør. Det betyr at man får et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet, og det blir en styrke for alle, sier Jørgensen til Khrono.
Eira Hammeren (25) går på sivilingeniørutdanningen bygg og miljøteknikk på NTNU der det tidligere ble brukt kjønnspoeng.
- Alle deler av samfunnet og bransjer vil gjerne ha de beste folka. Og hvis ett kjønn føler seg utelukket fra å delta så går jo bransjen glipp av mange talenter, man rekrutterer bare fra halve befolkningen og det er et stort tap, sier Hammeren.
- Bedre balanse
OsloMet tok selv initiativ til bruk av kjønnspoeng i opptaket til sin barnevernutdanning. De søkte om dette i 2018, og det ble innført med opptaket fra 2019. Et forsøksprosjekt som skal vare i fem år.
OsloMet selv forteller at resultatet så langt er at andelen menn som fikk tilbud om studieplass har økt på grunn av tilleggspoengene.
En av mennene som nå har kommet inn og tar bachelor i barnevern er Robin Husom Jørgensen (21) fra Oslo. Han går førsteåret nå, og er også tillitsvalgt blant studentene.
- Hva tenker du om at menn får ekstrapoeng når de søker seg til barnevern?
- Jeg tror det er bra for faget om vi får en bedre kjønnsbalanse. Jeg tror det er bra for de som møter barnevernet, det er bra for studentmiljøet og arbeidsmiljøet når man har en god balanse mellom kjønnene, sier Jørgensen.
Han legger til:
- Det kan helt sikkert gå helt fint å være alenemann blant bare kvinnelige kolleger, men det kan nok også føles litt ensomt. Bra å ha en kollega å snakke «gutteting» med også, sier Jørgensen, som legger til:
- Men det viktigste er jo at jeg tror at menn kan bidra inn med litt andre synspunkter og holdninger i det faglige arbeidet vi gjør.
Jørgensen forteller at han ikke har nøyaktige tall for kullet sitt, men at det kanskje er nær en tredjedel som nå er menn på førsteåret.
- Hvorfor søkte du deg til barnevern?
- Jeg tror det er samme årsak som mange av de andre studentene her. Jeg studerer barnevern fordi jeg gjerne vil være med å hjelpe de barn og unge som trenger ekstra hjelp, fordi deres nærmeste kanskje ikke er i stand til å gi dem den hjelpen de trenger, sier Jørgensen.
Selv er han vokst opp i Stovner bydel, nord i Groruddalen i Oslo.
- Det har nok også gitt inspirasjon. Jeg har sett at det er mye man kan gjøre som vil være til hjelp og vil utgjøre en forskjell slik at livet og fritiden til barn og unge blir bedre, legger Jørgensen til.
Over 60 prosent kvinner
Den første pandemivåren var det en god vekst i søkertallene til høyere utdanning. Flere ble også tatt opp og flere møtte til studiestart.
Endringene i kjø
