Norsk Skogbruk
28.03.2018
Mjøsens nye kaptein tror det er lurt med et sterkt norsk samarbeid på kjøpersiden når det virker som kampen om tømmeret skjerpes i et internasjonalt marked, og utelukker ikke sterke tømmerkjøpere østfra.
Mjøsen kan være et sterkt kort i en slik allianse. Andelslaget går så det suser. Overskudd på 10,7 millioner og hogstrekord fjerde året på rad. Ny direktør Steffen Skolseg er altså ikke tatt inn som ryddegutt etter Erik Dahl som pensjonerte seg nylig. Først og fremst er han hentet inn for sine lederegenskaper, som synes å forvaltes gjennom en lett og uhøytidelig tone.
- Du er enig med oss du Steffen, smiler en lyslugget kollega i kantina, som tydelig overtaler et par andre. Kantina er i toppen av bygningen i Kirkegata i Lillehammer, der Mjøsens kontorer er, og takvinduene slipper inn mye lys til den lette stemningen. - Klart det. Men bestikkelser hjelper ... - og lønner seg, gliser Skolseg tilbake. Alle ler. Han syns ikke overgangen fra kolleger i jordbruket i Strand Unikorn til folka i skognæringen er så stor.
- Det er mye den samme rasen vet du, kommenterer han.
En rase han kjenner godt. Skolseg vokste opp på gård på Nes i Hedmark, tok landbruksøkonomi og allsidig jordbruk på den gang NLH på Ås, en utdanning han har benyttet som leder av både Gausdal og Løten Regnskapslag og nå sist handelslaget for landbruksprodukter, Strand Unikorn på Moelven. Det er et aksjeselskap som blant annet konkurrerer med Felleskjøpet og samvirket, der han har fått skryt for sin sans for markedshåndtering og kommersiell drift. - Ja, jeg er vant med konkurranse. Det er litt nytt i Mjøsen og er nok også én av grunnene til at jeg ble invitert til å søke denne jobben, nikker Skolseg, som virker som alt annet enn en hvitsnippet kommersiell businessmann - i rutete skjorte, blå bomullsgenser og enkel brun bukse. Og glir dermed heller inn med resten av «rasen».
Lite konkurranse har gjort at samvirket Mjøsen har vært sent ute med geografisk prisdifferensiering. Men forretningsmannen Skolseg opplever at dette nok blir uunngåelig. - Det er nok ikke til å unngå at økt konkurranse fører til større prisspenn. Noen har skog rett ved industri, andre langt inne i en dal. Og selv om vi ønsker et godt tilbud til alle, og så like priser som mulig, vil Mjøsen med en utjevningspolitikk kunne risikere å tape tømmerleveransene. Differensierte priser når konkurransen
Gå til mediet- Du er enig med oss du Steffen, smiler en lyslugget kollega i kantina, som tydelig overtaler et par andre. Kantina er i toppen av bygningen i Kirkegata i Lillehammer, der Mjøsens kontorer er, og takvinduene slipper inn mye lys til den lette stemningen. - Klart det. Men bestikkelser hjelper ... - og lønner seg, gliser Skolseg tilbake. Alle ler. Han syns ikke overgangen fra kolleger i jordbruket i Strand Unikorn til folka i skognæringen er så stor.
- Det er mye den samme rasen vet du, kommenterer han.
En rase han kjenner godt. Skolseg vokste opp på gård på Nes i Hedmark, tok landbruksøkonomi og allsidig jordbruk på den gang NLH på Ås, en utdanning han har benyttet som leder av både Gausdal og Løten Regnskapslag og nå sist handelslaget for landbruksprodukter, Strand Unikorn på Moelven. Det er et aksjeselskap som blant annet konkurrerer med Felleskjøpet og samvirket, der han har fått skryt for sin sans for markedshåndtering og kommersiell drift. - Ja, jeg er vant med konkurranse. Det er litt nytt i Mjøsen og er nok også én av grunnene til at jeg ble invitert til å søke denne jobben, nikker Skolseg, som virker som alt annet enn en hvitsnippet kommersiell businessmann - i rutete skjorte, blå bomullsgenser og enkel brun bukse. Og glir dermed heller inn med resten av «rasen».
Lite konkurranse har gjort at samvirket Mjøsen har vært sent ute med geografisk prisdifferensiering. Men forretningsmannen Skolseg opplever at dette nok blir uunngåelig. - Det er nok ikke til å unngå at økt konkurranse fører til større prisspenn. Noen har skog rett ved industri, andre langt inne i en dal. Og selv om vi ønsker et godt tilbud til alle, og så like priser som mulig, vil Mjøsen med en utjevningspolitikk kunne risikere å tape tømmerleveransene. Differensierte priser når konkurransen
