Fagpressenytt

- Vi ser urovekkende tendenser som følge av pandemien til økt skjevfordeling - blant annet når det gjelder kompetanse - og økt utenforskap. Det er en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen, sier Liv Sannes.
Kompetansebehovsutvalget (KBU) ble nedsatt av regjeringen i mai 2017, og består av forskere, representanter fra arbeidslivets hovedsammenslutninger og departementer. Utvalget ble nedsatt som del av etableringen av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) 2017-2021.
- Det var nybrottsarbeid, konstaterer Liv Sannes, som er avdelingsnestleder i samfunnspolitisk avdeling i LO og har vært representant for LO i utvalget fra starten i 2017. I juni i år nedsatte regjeringen et nytt KBU for seks nye år, 2021-2027, og Sannes fortsetter som representant for LO. Alle utvalgsmedlemmene oppnevnes for to år av gangen.
Sannes forteller at KBU ble etablert etter inspirasjon fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). Siden 2017 har utvalget gitt dyptgående faglige vurderinger av Norges nåværende og framtidige kompetansebehov. Utvalget har lagt fram tre store rapporter i perioden som har gitt beslutningstakerne grunnlag for å planlegge og ta beslutninger som berører arbeidslivet både i ulike regioner og på nasjonalt nivå.
- Den største betydningen til KBU er at arbeidslivets organisasjoner sammen med myndighetene kan få en omforent virkelighetsforståelse med basis i fakta og forskning og at vi slipper å krangle om kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. Før 2017 var forståelsen av situasjonen og utfordringene på kompetansefeltet mer fragmentert, sier Liv Sannes.

Pandemien satte fart i kompetansepolitikken
- LO har fått gjennomslag for mye i kompetansepolitikken både når