Slik blir jeg også satt på plass av kollega Andreas Wahl Blomkvist, som i at jeg er upresis og unyansert. Det er jo sant - dersom forventningen til en offentlig tekst er at den skal dekke absolutt alle relevante detaljer, få fram alle gråtoner på én gang, leveres med komplett referanseliste for full transparens.
Men slik er ikke det offentlige ordskiftet, og jeg opplever kritikken fra Blomkvist som urimelig. Verre blir det fordi han selv er uvøren med framstillingen av fakta. I sitt innlegg hevder f.eks. Blomkvist at i Nederland «er over 90 prosent av legene for dødshjelp», uten kontekst eller referanse.
La oss se på dette.
Økende motstand
er at 77 prosent av leger er enig at dødshjelp bør kunne gis til pasienter med kreft, tap av kontroll og svær lidelse. Tallet faller til 18 prosent for pasienter som «bare» er gamle og mette av dage (2010-tall). En survey fra 2016 viste tilsvarende tall, men andelen leger som aldri vil yte dødshjelp økte fra 11 prosent i 2001 til 16 prosent i 2016. Andelen psykiatere som aldri ville utføre dødshjelp økte fra 53 prosent i 19