Psykisk helse
15.09.2020
«SOV DU?» Hanne blunker mot meg med smilende øyne, mens den hvite gummihansken stryker meg over armen og gjør at hårene reiser seg.
Jeg blunker med tørre øyne tilbake mot henne, før jeg igjen ser mot det store vinduet bak meg. Det må være den blå himmelen og det som virker som evigvarende jorder jeg har stirret på. Sist pappa var her sa han at jeg har fått utsikt verdig en suite. Han har vel rett. Men hvem bryr seg om utsikt på et sykehus?
Hanne er i full gul utrustning, stramme hvite kanter rundt håndledd og hals, håret godt pakket vekk, og munnbindet på plass. Alltid munnbind. Jeg forstår at det er nødvendig, men jeg hater det likevel.
Jeg hadde aldri tenkt på det før jeg kom hit, men det er umulig å lese andre mennesker når du ikke ser munnen deres. Noen, som Hanne, har uttrykksfulle øyne, men det er ikke nok.
Jeg følger med på hendene hennes der hun møysommelig og med en hånd plasserer først den løse delen på nattbordet i riktig høyde, deretter brettet og så saftglasset, kniv og serviett i riktig posisjon. Hvordan hadde de hendene vært mot kinnet mitt? Mot hendene mine? Når hun lener seg inntil bordet for å skyve det nærmere meg, kommer hun borti den ene brødskiven og får syltetøy nederst på kanten på det gule. Jeg sier ingenting.
Hun ser på meg igjen med d
Gå til medietHanne er i full gul utrustning, stramme hvite kanter rundt håndledd og hals, håret godt pakket vekk, og munnbindet på plass. Alltid munnbind. Jeg forstår at det er nødvendig, men jeg hater det likevel.
Jeg hadde aldri tenkt på det før jeg kom hit, men det er umulig å lese andre mennesker når du ikke ser munnen deres. Noen, som Hanne, har uttrykksfulle øyne, men det er ikke nok.
Jeg følger med på hendene hennes der hun møysommelig og med en hånd plasserer først den løse delen på nattbordet i riktig høyde, deretter brettet og så saftglasset, kniv og serviett i riktig posisjon. Hvordan hadde de hendene vært mot kinnet mitt? Mot hendene mine? Når hun lener seg inntil bordet for å skyve det nærmere meg, kommer hun borti den ene brødskiven og får syltetøy nederst på kanten på det gule. Jeg sier ingenting.
Hun ser på meg igjen med d