Fagpressenytt

- Vi må ta tak i disse ungdommene før det er for sent! Ingen står på for dem. Og hvis ikke vi i Norges Handikapforbund og NHFU gjør det, hvem skal da gjøre det?
Sadia Jabeen Iqbal holdt denne appellen på et frokostmøte i Handikapforbundets lokaler i Oslo i oktober. Der presenterte hun prosjektet «Ikke mitt når det er blendahvitt!», i regi av Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Prosjektet, som har vært finansiert av Oslo kommune, har hatt som formål å engasjere flere unge med minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne.

Lukket samfunn
I løpet av det siste året har Sadia Iqbal drevet et aktivt feltarbeid for å grave fram ny kunnskap om denne gruppas levekår og livssituasjon. Det trengs, mener hun, for lite har vært kjent. - Gjennom dette arbeidet har jeg fått innblikk i et på mange måter lukket samfunn. Vi vet at det er utfordrende å tilhøre to minoriteter. Og vi vet at disse ungdommene er mer utsatt for diskriminering og utestengelse fra samfunnet, sier hun.
Hun understreker at det er et stort mangfold innad i gruppa, men likevel mener hun det er grunnlag for å si at det fortsatt er forbundet med tabu og skam å være funksjonshemmet - eller å ha funksjonshemmede barn - i store deler av innvandrermiljøene.

Får ikke være med og leke
- Disse ungdommene blir ikke sett på som likeverdige i sitt eget miljø. De blir fortsatt stuet bort og får ikke være nok sammen med sine jevnaldrende i oppveksten, forklarer hun på seminaret.
I prosjektrapporten har Sadia tatt med fortellingen til en 16 år gammel jente. Hun forteller:
«Gjennom barndommen har jeg blitt fortalt at jeg ikke kan leke med mine søsken og andre barn fordi jeg ville ha skadet meg, og det ville blitt mye jobb for mine foreldre. Derfor satt jeg ofte på rommet mitt og gjorde lekser eller hørte musikk eller på internett. Det var så