Arkitektur N
23.09.2020
Det nye rådhuset har blitt en streng og avklart bygning, både som arkitektur, arbeidsplass og ankerfeste i Sola sentrum.
Mens regjeringen presset på for å få kommuner til å slå seg sammen, valgte noen kommuner, som Sola og Sandnes, å bygge nye rådhus. Kommunene ville ikke ha en storkommune på Nord-Jæren med Stavanger, selv om kommunene i praksis fungerer som ett byområde. Men uten skilt kan ingen se grensene, og programmering og bygging av nye rådhus er dermed en sterk, fysisk markering: ingen skal bare komme her og komme her. Ønsket om «å styre oss sjøl» får et materielt uttrykk.
Sola - hvor er nå det? Sola er en flyplass, faktisk den første i landet, selv om Avinor har kalt det Stavanger Lufthavn. Sola markerer at høvdingen Erling Skjalgsson regjerte her, at Norge ble samlet ved slaget i Hafrsfjord. Sola er oljehavn og industri, et godt kvinnehåndballag og lange, kvite sandstrender. Her er ennå jordbruk og bønder.
Sola hadde en av de første ordførerne fra Fremskrittspartiet. Kommunens visjon, «ansvar for hverandre», kunne like gjerne vært et sosialdemokratisk slagord, som «alle skal med». Som grunnlag for en internasjonal åpen arkitektkonkurranse i 2015, satte kommunen opp flere mål for et nytt rådhus: å fremme kommunens visjon og skape gode møteplasser. Kommunen skulle oppleves som åpen, og rådhuset skulle gi betingelser for samhandling, tverrfaglighet, deling og forbedringsarbeid. Det nye rådhuset skulle bidra til en positiv opplevelse av Sola sentrum, og huset skulle ha lang levetid. Sola bygget på programarbeid fra Bodø og Sandnes, som var inne i samme prosess.
Kommunen vurderte flere alternative plasseringer av rådhuset. En av dem var den eksisterende «rådhustomta». Her sto fire bygninger som huset rådhusfunksjonene. Det «gamle rådhuset», med to bygg, ble tatt i bruk i 1960 og var tegnet av arkitekt Gustav Helland. Helland har etterlatt seg mange spor i regionen, for eksempel rådhusene i Sandnes, Sauda og Odda. Hans arbeider har fått ny oppmerksomhet i det siste,
Den strenge og avklarte formen gir bygningen en monumental verdighet, en slags ro.
blant annet fordi mange av de bygningene han tegnet er truet av rivning eller store endringer. Arkitektene som utredet tomtealternativene konkluderte med at bygningene tegnet av Helland burde stå. Kommunestyret vedtok i stedet å rive Hellands bygg og beholde et betongelementbygg fra Block Watne fra 1978.
Det todelte huset. Det kom inn 53 konkurranseforslag, 30 fra norske arkitekter og 23 fra utlandet. Longva arkitekter AS vant med utkastet «Solas hjerte». I arbeidet med realisering har interiørarkitekt Myrna Becker (Asplan Viak AS og Sana AS) arbeidet med interiøret i den gamle og nye delen, både fast og løst inventar. Slik bygget nå framstår er grepet lojalt mot konkurransen, visualiseringene likner på det ferdige bygget, med noen viktige endringer.
Anlegget består av to bygningsvolumer, det gamle bevarte og den nye klossen. Disse er bundet sammen me
Gå til medietSola - hvor er nå det? Sola er en flyplass, faktisk den første i landet, selv om Avinor har kalt det Stavanger Lufthavn. Sola markerer at høvdingen Erling Skjalgsson regjerte her, at Norge ble samlet ved slaget i Hafrsfjord. Sola er oljehavn og industri, et godt kvinnehåndballag og lange, kvite sandstrender. Her er ennå jordbruk og bønder.
Sola hadde en av de første ordførerne fra Fremskrittspartiet. Kommunens visjon, «ansvar for hverandre», kunne like gjerne vært et sosialdemokratisk slagord, som «alle skal med». Som grunnlag for en internasjonal åpen arkitektkonkurranse i 2015, satte kommunen opp flere mål for et nytt rådhus: å fremme kommunens visjon og skape gode møteplasser. Kommunen skulle oppleves som åpen, og rådhuset skulle gi betingelser for samhandling, tverrfaglighet, deling og forbedringsarbeid. Det nye rådhuset skulle bidra til en positiv opplevelse av Sola sentrum, og huset skulle ha lang levetid. Sola bygget på programarbeid fra Bodø og Sandnes, som var inne i samme prosess.
Kommunen vurderte flere alternative plasseringer av rådhuset. En av dem var den eksisterende «rådhustomta». Her sto fire bygninger som huset rådhusfunksjonene. Det «gamle rådhuset», med to bygg, ble tatt i bruk i 1960 og var tegnet av arkitekt Gustav Helland. Helland har etterlatt seg mange spor i regionen, for eksempel rådhusene i Sandnes, Sauda og Odda. Hans arbeider har fått ny oppmerksomhet i det siste,
Den strenge og avklarte formen gir bygningen en monumental verdighet, en slags ro.
blant annet fordi mange av de bygningene han tegnet er truet av rivning eller store endringer. Arkitektene som utredet tomtealternativene konkluderte med at bygningene tegnet av Helland burde stå. Kommunestyret vedtok i stedet å rive Hellands bygg og beholde et betongelementbygg fra Block Watne fra 1978.
Det todelte huset. Det kom inn 53 konkurranseforslag, 30 fra norske arkitekter og 23 fra utlandet. Longva arkitekter AS vant med utkastet «Solas hjerte». I arbeidet med realisering har interiørarkitekt Myrna Becker (Asplan Viak AS og Sana AS) arbeidet med interiøret i den gamle og nye delen, både fast og løst inventar. Slik bygget nå framstår er grepet lojalt mot konkurransen, visualiseringene likner på det ferdige bygget, med noen viktige endringer.
Anlegget består av to bygningsvolumer, det gamle bevarte og den nye klossen. Disse er bundet sammen me
