Kronikk: Den digitale revolusjonen har gjort dagliglivets historie mer sårbar, skriver fire forskere i denne kronikken.
Kirsten Danielsen
forsker, NOVA, HiOA
Line Esborg
fagansvarlig, Norsk Folkeminnesamling, UiO
Audun Kjus
førstekonservator, Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum
Hilde Gunn Slottemo
professor, avdeling for lærerutdanning, Nord universitet
Internett er ikke et arkiv. Hvilke spor etter livene våre vil finnes om 50 år? Private fotoalbum er det få som lager. Brevsamlinger slettes fra innboksen i epostprogrammet. Sosiale medier er først og fremst ferskvare. Den digitale revolusjonen har gjort kildene til kunnskap om dagliglivets historie mer sårbare, samtidig som det aktive dokumentasjonsarbeidet er blitt viktigere.
Aktiv innsamling av kulturhistoriske kilder danner grunnlaget for mye av det vi vet om livet i Norge de siste 200 årene. Vi er blitt vant til at det finnes kilder til kunnskap om slikt som begravelsesskikkenes endringer, renholdets historie, holdninger til barneoppdragelse, juletradisjoner gjennom tidene eller husdyrholdets historie. En skulle kanskje tro at når stadig mer av dagliglivet blir digitalisert, så blir det også automatisk dokumentert. Slik er det ikke.
En splint
