Første steg
07.10.2016
Alt vi lærere sier, i barnehagen, klasserommet eller skolegården, er offentlige ytringer. Alt vi gjør er offentlig handlinger. Tar vi det tilstrekkelig på alvor?
Det blir stadig flere barnehagelærere. Så langt har det likevel ikke vært politisk vilje i Norge til å endre barnehagelærernormen. Vi har levd med den samme andelen barnehagelærere per ansatt i over femti år, på tross av store endringer i sektoren for øvrig. Optimisten i meg tenker at det ikke lenger er et spørsmål
om vi vil få en ny barnehagelærernorm, men når. Med nye forskningsresultater fra GoBaN har vi nok et lodd på vår side av vektskåla, i debatten om hvorfor kunnskapen i barnehagen må styrkes.
STØRRE KRAV
Et realistisk framtidsscenario er at barnehagelærerne vil utgjøre flertallet av de ansatte i norske barnehager. Det er rimelig å tro at dette i seg selv vil bidra til å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Imidlertid vil det sette enda større krav til oss som profesjon. Når ansatte i barnehagen omtales, vil det i fremtiden være begrepet «barnehagelærere» som brukes, og ikke «voksne», «ansatte» eller «personalet» som i dag. Et større ansvar vil med andre ord hvile på våre skuldre, og forventningene til vår profesjonalitet i arbeidet med barn vil trolig øke. I møte med disse nye forventningene, vil det være fornuftig at vi som profesjon løfter frem og styrker arbeidet vårt. En mulig vei å gå, for å styrke tilliten til profesjonen, er å jobbe kontinuerlig med profesjonsetikk.
KRENKELSE I SANDKASSA
Selv har jeg jobbet
Gå til medietom vi vil få en ny barnehagelærernorm, men når. Med nye forskningsresultater fra GoBaN har vi nok et lodd på vår side av vektskåla, i debatten om hvorfor kunnskapen i barnehagen må styrkes.
STØRRE KRAV
Et realistisk framtidsscenario er at barnehagelærerne vil utgjøre flertallet av de ansatte i norske barnehager. Det er rimelig å tro at dette i seg selv vil bidra til å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Imidlertid vil det sette enda større krav til oss som profesjon. Når ansatte i barnehagen omtales, vil det i fremtiden være begrepet «barnehagelærere» som brukes, og ikke «voksne», «ansatte» eller «personalet» som i dag. Et større ansvar vil med andre ord hvile på våre skuldre, og forventningene til vår profesjonalitet i arbeidet med barn vil trolig øke. I møte med disse nye forventningene, vil det være fornuftig at vi som profesjon løfter frem og styrker arbeidet vårt. En mulig vei å gå, for å styrke tilliten til profesjonen, er å jobbe kontinuerlig med profesjonsetikk.
KRENKELSE I SANDKASSA
Selv har jeg jobbet
