I Brunstad Christian Church (BCC, «Smiths venner») er det tydeligvis så farlig å fremme forholdsvis mild kritikk om dugnadspress og pengekrav at ingen tør stå offentlig fram, med ett hederlig unntak. Det taler et tydelig språk om at ting ikke er slik de burde være. Det understrekes også av menigheten avviser alle forespørsler om åpne intervju og heller beskylder NRK og andre medier for å ha en agenda, samt at de utelukkende svarer i form av kontrollerte informasjonsskriv som oppskriftsmessig avviser all kritikk.
I Jehovas vitner er skruestikken strammet til enda et hakk. Mens BCC faktisk ser ut til å bry seg om hva vi andre synes om dem, virker ikke Jehovas vitner spesielt opptatt av det. Her spilles det med åpne kort. At middelaldrende menn avhører unge jenter om seksuallivet deres og feller dommer som tvinger foreldre til å bryte all kontakt med barna sine, er akkurat som det skal være. Sosial kontroll og utestengelse er tydeligvis nødvendig for å virkeliggjøre Guds vilje. For hvilken rolle spiller vel slike prøvelser i dette usle jordelivet, så lenge man sikrer seg et evig liv med Gud i Paradis?
I det siste programmet om «Guds menighet» i Lofoten møter vi et trossamfunn som nekter barna sine all informasjon utenfra. Her er det ikke noe tv, radio, aviser eller internett. Barna får ikke ha venner utenfor menigheten. Vil man gifte seg, må man finne seg en partner innenfor menigheten som teller drøyt 500