Innenfor utdanningsvitenskap er dette egentlig gammelt nytt, en potensiell boy crisis i skolen har vært tema for en rekke undersøkelser de siste ti årene.
Omfanget av guttekrisen
En (av flere) interessante undersøkelser av guttekrisen er en kunnskapsoppsummering i av 369 undersøkelser av Voyer og Voyer (Psychological Bulletin 2014). Hovedfunnet er at på tester av skoleprestasjoner gjør gutter det litt bedre i matematikk og naturfag enn jenter (men forskjellene er små og i ferd med å utjevnes), mens jenter gjør det bedre på leseforståelse. Siden gutter ikke gjør det dårligere enn jenter på slike standardiserte tester er det altså i utgangspunktet ingen grunn til en guttekrise i skolen.
Kva er feil med ungane? For dei passar visst ikkje inn i skule og samfunn slik dei er
Problemet kommer når vi ser på karakterer. Kunnskapsoppsummeringen viser her et klart signifikant fortrinn for jenter i de fleste fag (både språk, matte og naturfag), størst i språkfag og minst i matematikk. I motsetning til hva vi kan tro basert på medieoppslag siste uken er guttekrisen i karakterer imidlertid ikke ny (noe som også er et hovedpoeng i Bjerrum Nielsens innlegg i Aftenposten), men har vært konstant over tid (tidsspenn 1914-2011). Det støtter vel Stoltenbergs hypotese i Morgenbladet om at det som er nytt ikke er forskjellen, men jenters mulighet til å realisere det potensialet som ligger i gode karakterer.
En god nyhet fra kunnskapsoppsummeringen er at skandinaviske land hadde jevnt over mindre kjønnsforskjeller i karakterer enn andre land. Forskerne forklarer dette med graden av likestilling i Skandinavia. Funnet bør imidlertid tolkes med forsiktighet siden det ikke var så mange skandinaviske undersøkelser med (22).
For språkfagene er imidlertid resultatene fra kunnskapsoppsummering
