- De overordnede grepene ble lagt inn i sen- trumsplanen, hvor nærhet til sjøen er styrende for byutviklingen. Bilkjøring og overflateparkering skal reduseres. Harstad skal gå fra å være bilby til gåby, forteller Lilian Sharma.
I dag jobber hun som prosjektleder for bygg- og anleggsfirmaet HRP i Oslo, men var inntil nylig landskapsarkitekt i Harstad kommune og har fulgt byutviklingsprosjektene i byens sentrum tett. At Harstad kommune har hatt denne kompetansen innomhus, mener hun har vært avgjørende for at kommunen både tilrettelegger og samtidig tar en mer aktiv rolle i utviklingen av egen by.
Arbeidet med sjøfronten begynte riktignok lenge før hun ble ansatt, poengterer hun.
UT MED BILEN, INN MED FOLK OG FESTSPILL
Harstad har «tatt sitt oppgjør med tidligere tiders valg som i stor grad var på privatbilens premisser», står det i jurybeskrivelsen til den statlige prisen som belønner planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling.
Utover dette løftes fortettingen av havneområdene, transformasjon av sentrum og nettopp satsingen på kultur frem som hovedgrunnene til at byen kvalifiserte til en finaleplass.
Harstads status som kulturby blir særlig tydelig under Festspillene i Nord-Norge, som setter sitt preg på byen ei uke i juni hvert år, gjennom utstillinger, konserter og forestillinger. «Sentralen», en ny scene introdusert i aÌr i form av et stort telt plassert sentralt langs byens sjøfront, en barnepark med aktiviteter og en egen utescene supplerer byen med midlertidige kulturelle samlingspunkter under festspillene. Det er gaÌtt to aÌr siden havneprome
