Arkitektur N
23.06.2021
Rehabiliteringsarbeidet i parken på Baroniet Rosendal viser potensialet for formidling som ligger i restaureringsprosessen.
Restaurering og rehabilitering av historiske hage- og parkanlegg er et spesialisert felt innenfor landskapsarkitektur som er tid- og ressurskrevende. Oppgaven i seg selv er kompleks, og en kontinuerlig skjøtsel binder ressurser i mange år framover. Det man ofte ikke ser er potensialet som ligger i selve prosessen med å restaurere et slikt anlegg. Denne artikkelen presenterer en tilnærming til restaurering av et historisk damanlegg i parken på Baroniet Rosendal, som viser hvordan man kan bygge bro mellom fortid og fremtid, både praktisk og sosialt.
Parken i Rosendal. Baroniet Rosendals hovedbygning fra 1660-årene, kalt Slottet, ligger fantastisk til på den tidligere gården Hatteberg, mellom fjellene Malmangernuten og Melderskin i Kvinnherad kommune. Her ble også den første hagen anlagt rundt 1666. Denne formalhagen ble bevart av de påfølgende eierne, frem til det på midten av 1800-tallet kom en eier med nye tanker. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone (1823-1896) anla fra 1850 den antakelig siste store landskapsparken i Norge. Anlegget sto ferdig i 1880-årene, og livsverket til Hoff-Rosenkrone ble dokumentert med et kart fra 1893 (illustrasjon 1).
Landskapsparken på Baroniet Rosendal gjennomgår for tiden en omfattende restaurering. Sammen med bygningene er hele hageog parkanlegget og det omkringliggende landskapet fredet. Anlegget representerer et av de få i sin helhet bevarte og internasjonalt anerkjente historiske parkanlegg i Norge. Hvert år besøker opp til 80.000 mennesker slottet, parken og/eller et av de mange kulturarrangementene som avholdes her. Parken i seg selv er kanskje ikke den meste avanserte i en kunsthistorisk sammenheng, men det er plasseringen i dette landskapet som gjør den unik, i tillegg til dens funksjon som mønsterbruk, med en passende drift og formidling i dag.
Å arbeide med en slik perle krever ambisjoner, ikke bare i form av at man holder seg konsekvent til nasjonale og internasjonale standarder innen feltet, men også ved at man vier selve prosessen med å restaurere og rehabilitere stor oppmerksomhet. Vårt første mål var å forankre prosjektet både i undervisning og forskning ved NMBU. Landskapsarkitekter i dag skal kunne anv
Gå til medietParken i Rosendal. Baroniet Rosendals hovedbygning fra 1660-årene, kalt Slottet, ligger fantastisk til på den tidligere gården Hatteberg, mellom fjellene Malmangernuten og Melderskin i Kvinnherad kommune. Her ble også den første hagen anlagt rundt 1666. Denne formalhagen ble bevart av de påfølgende eierne, frem til det på midten av 1800-tallet kom en eier med nye tanker. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone (1823-1896) anla fra 1850 den antakelig siste store landskapsparken i Norge. Anlegget sto ferdig i 1880-årene, og livsverket til Hoff-Rosenkrone ble dokumentert med et kart fra 1893 (illustrasjon 1).
Landskapsparken på Baroniet Rosendal gjennomgår for tiden en omfattende restaurering. Sammen med bygningene er hele hageog parkanlegget og det omkringliggende landskapet fredet. Anlegget representerer et av de få i sin helhet bevarte og internasjonalt anerkjente historiske parkanlegg i Norge. Hvert år besøker opp til 80.000 mennesker slottet, parken og/eller et av de mange kulturarrangementene som avholdes her. Parken i seg selv er kanskje ikke den meste avanserte i en kunsthistorisk sammenheng, men det er plasseringen i dette landskapet som gjør den unik, i tillegg til dens funksjon som mønsterbruk, med en passende drift og formidling i dag.
Å arbeide med en slik perle krever ambisjoner, ikke bare i form av at man holder seg konsekvent til nasjonale og internasjonale standarder innen feltet, men også ved at man vier selve prosessen med å restaurere og rehabilitere stor oppmerksomhet. Vårt første mål var å forankre prosjektet både i undervisning og forskning ved NMBU. Landskapsarkitekter i dag skal kunne anv
