Fagpressenytt

Vi lever livene våre innenfor arkitektoniske rammer, der arkitekturen gir oss muligheter og begrensninger. Det å ha tilhørighet til et sted - å ha et hjem - er viktig for oss. Men det er ingen selvfølge, noe de siste årene har tydeliggjort med menneskestrømmen gjennom Europa. Det er heller ikke en selvfølge når man blir gammel i Norge. Siden veksten av offentlig drevne aldershjem i etterkrigstiden, har sykehjemmene handlet om å være en effektiv arbeidsplass - og ikke et hjem.

INGEN MOTSETNING
Det er to år siden Arkitektnytt sist skrev om tematikken (nr. 9/16), da i form av en solskinnshistorie fra Manglerudhjemmet i Oslo, som på eget initiativ gjorde tiltak for å transformere det institusjonspregede sykehjemmet til et verdig siste hjem. Det er langt mellom disse historiene i media, og langt oftere hører vi om eldre som mistrives på sykehjemmet, de som blir forsømt, og de som blir servert fiskeboller i hvit saus på julaften.
I motsetning til for eksempel Danmark og Sverige, er norske sykehjem definert som medisinske institusjoner underlagt norsk helselovgivning. Dermed er sykehjem som hjem forpliktet til å fungere som en medisinsk og helsefaglig institusjon, som kanskje gjør våre sykehjem til mer komplekse fenomener enn i våre skandinaviske naboland. Det er allikevel ingen grunn til at norske sykehjem ikke kan være gode hjem, mener interiørarkitekt MNIL Linda Evensen.
Hun er godt i gang med prosjektering av sitt sykehjemsprosjekt nr.