Arkitektnytt
05.12.2017
Under den tvetydige parolen «Hands off my Johnson» gikk nylig en gruppe arkitekturaktivister i protesttog mot Snøhettas ombygging av AT&T Building i New York.
Philip Johnsons postmodernistiske skyskraper har vært like forhatt som den har vært berømt, og derfor ville Snøhettas transformasjon vært fullstendig ukontroversiell - inntil nylig.
Men stiler skifter, historisk bevissthet skifter, og hva som regnes som bevaringsverdig, skifter. Etter en bølge av bevaringsinitiativer for brutalismen er det postmodernismen som nå står for tur. Selv Norman Foster, en tidligere høyrøstet motstander av postmodernistisk arkitektur, har gått ut og sagt at AT&T Building må respekteres og bevares.
Men hva betyr egentlig det? At AT&T skal slutte å utvikle seg og fryses i en nåværende tilstand? Er det den første utgaven av bygget som skal bevares, og skal den i så fall tilbakeføres? Slutter bygningen med dét å være et bruksobjekt her og nå, og løftes ut av tiden som et slags meta-objekt som skal fortelle om fortiden?
I Thure Erik Lunds dyster-morsomme roman
Gå til medietMen stiler skifter, historisk bevissthet skifter, og hva som regnes som bevaringsverdig, skifter. Etter en bølge av bevaringsinitiativer for brutalismen er det postmodernismen som nå står for tur. Selv Norman Foster, en tidligere høyrøstet motstander av postmodernistisk arkitektur, har gått ut og sagt at AT&T Building må respekteres og bevares.
Men hva betyr egentlig det? At AT&T skal slutte å utvikle seg og fryses i en nåværende tilstand? Er det den første utgaven av bygget som skal bevares, og skal den i så fall tilbakeføres? Slutter bygningen med dét å være et bruksobjekt her og nå, og løftes ut av tiden som et slags meta-objekt som skal fortelle om fortiden?
I Thure Erik Lunds dyster-morsomme roman


































































































