Denne gangen var det Bispemøtet som satte diskusjonen i gang. Og Knut Arild Hareide følger opp.
Egentlig burde diskusjonen tilhøre skolen, ikke Den norske kirke, KrF eller Human-Etisk Forbund, som ofte er de som blir invitert til å barke sammen om denne saken i den søte førjulstid.
Jeg er langt på vei enig med preses i bispekollegiet Helga Haugland Byfuglien sin beskrivelse av rammene for den sekulære staten og det pluralistiske samfunnet, i hennes tale til bispemøtet den 17. oktober.
Men så synes jeg det glipper når det gjelder skolen, og den merkverdige konstruksjonen vi nå opererer med:
Religionsutøvelse er etter dommen i EMD ikke tillatt i det faget som handler om religion, livssyn og etikk, K/RLE. Det er riktig som hun refererer: Barna skal ikke delta i religionsutøvelse i KRLE-faget. Dette burde med all mulig rimelighet være normen for skolens øvrige virksomhet også, men det er pussig nok ikke tilfellet pr i dag. Utdanningsdirektoratet skriver i retningslinjene at skolene kan gjennomføre gudstjenester som ledd i skolens kultur- og tradisjonsformidling.
Og Haugland Byfuglien stemmer i: På samme måte lærer de hva en gudstjeneste er fordi de bor i et land der det i tusen år er blitt feiret gudstjeneste i tusen kirker hver søndag.
Den noe mer nøkterne beskrivelse i dagens virkelighet er at bare ca. ti prosent av den norske befolkningen deltar i gudstjenester i regi av Den norske kirke i forbindelse med julen. Så de fleste deler visst ikke kirkens ledelses oppfatning om dette som helt nødvendig for å bli en god borger i det landet man leve
