Den 18 år gamle Hans Jacob Sundby hadde mye kontakt med yngre barn, både gjennom speideren og Røde Kors. Han og fire venner hadde registrert at ikke alle barn hjemme på Jessheim var like privilegerte som dem selv. Ikke alle hadde råd til å dra på ferie om sommeren. Noen hadde ikke engang sett saltvann med egne øyne.
Det var på et leirsted på Hudøy at Hans Jacob Sundby og noen venner arrangerte sommerleir for barn fra vanskelige kår. Googlemaps
Vennegjengen hadde villet gjøre noe for de barna. Med ungdommelig pågangsmot hadde de troppet opp på sosialkontoret for å be om midler til å ta med seg noen av dem på en liten ferieleir. De hadde søkt Oslo kommune om å få leie et leirsted i Oslofjorden. Og så hadde de dratt med seg en gjeng barn og unge - på lykke og fromme.
En kveld står Hans Jacob på kjøkkenet og rydder av bordet etter kveldsmat og har en boks makrell i tomat i hånda som han skal sette i kjøleskapet. Det er da denne jenta på 8-10 år kommer bort og tar kontakt. Først er han mest opptatt av å få unna de praktiske gjøremålene. Det er kveld. Og helt sikkert forsøker hun bare å utsette leggetiden. Det prøver de alltid.
Men jenta blir stående. Vil snakke. Har noe på hjertet:
«Det er så flott å være sammen med dere voksne her, du skjønner, her er det ingen som verken banner eller drikker!».
Hans Jacob Sundby skal aldri glemme den setningen.
Kristiansand, 1986: Randi Lauvland (18) har framtiden staket ut. Hun skal bli optiker slik som sin far og sin bestefar. Som sin onkel og fetter. Halve slekta. Hun skal overta familiebutikken og hjelpe nærsynte og langsynte sørlendinger med og uten skjeve hornhinner med å skaffe riktige briller eller kontaktlinser.
Mens Randi går på videregående, er hun på fritiden i en liten gjeng som driver en dramagruppe. Der legger hun merke til to unge, veldig sjenerte jenter. De prater veldig lite. Gjemmer seg nærmest bort.
Men over tid skjer det noe. I gruppa blir jentene sett og verdsatt som dem de er. Litt etter litt begynner de å snakke - først med hverandre og senere med de andre. Så begynner de å legge fram egne idéer og be om større roller. I løpet av noen få måneder er to nærmest usynlige jenter blitt viktige bidragsytere i dramagruppa. Randi blir fascinert over forvandlingen som har skjedd. Hun tenker:
«Hvordan skal voksne kunne skape et miljø som gjør at barn har det godt og trives og samtidig få brukt seg selv og utfordret seg selv?»
Hun vet det ikke selv helt ennå. Men optiker kommer hun aldri til å bli.
Omsetter for milliarder
Jessheim 2017: Randi heter Sundby nå. Hun og ektemannen Hans Jacob er på besøk innom hovedkontoret til Læringsverkstedet. Sammen driver de Norges største private barnehagekonsern. Randi skal rekke et fly om tre og en halv time, tilbake til Stockholm der familien på sju for øyeblikket er bosatt. Ektemannen må bli igjen i Norge litt lenger. Dagen etter skal han være med i et møte med kunnskapsministeren for å legge fram private barnehagers syn på noen av de siste måneders saker som har vært framme i media.
- Det er helt ålreit at samfunnet stiller spørsmål ved bruken av offentlig finansierte tjenester. Men det fordrer også at politikerne er interessert i å få svar, sier han og gleder seg til møtet.
Læringsverkstedet omsetter for tre milliarder kroner i året. De har 190 barnehager i Norge. De har barnehager i Riga og Dubai.
I løpet av et par uker i august tok de et nytt langt steg i utviklingen, og overtok 60 barnehager og ti skoler i Sverige.
Derfor også midlertidig adresseforandring. For å bli kjent med Sverige fra innsiden. Bli kjent med barnehagesektoren der. For å bli en del av den svenske kulturen.
- Det er veldig spennende så langt, ikke minst pedagogikkfaglig, og jeg har møtt veldig mange engasjerte pedagoger i Sv
