Første steg
29.05.2020
Flere er kritiske til et søkelys på høytidsfeiringer i flerkulturelt arbeid. En slik «turisttilnærming» kan likevel være en god start, viser studie.
Rammeplan for barnehagen slår fast at barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Mangfold skal bli brukt som en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og barna skal støttes, styrkes og følges opp ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Personalet må se på mangfoldet som en normaltilstand og en naturlig del av hverdagen (Gjervan, 2006). I denne artikkelen argumenterer jeg for hvorfor den omdiskuterte «turisttilnærmingen» kan være et første skritt på veien mot en ressursorientert tilnærming til mangfold. Artikkelen tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid i en barnehage.
TURISTTILNÆRMING
Det er flere som er kritiske til en flerkulturell pedagogikk som kun har fokus på feiringer av ulike slag, men ikke er en del av hverdagens praksis. Noe av bakgrunnen for denne kritikken er at det ofte kun er minoritetenes, eller «de andres», kulturer som feires, og at de vestlige kulturene blir fremstilt som naturlige og universelle (Sand, 2016). Derman-Sparks og Edwards (2010) kaller denne tilnærmingen for «turisttilnærming» (tourist approach) fordi man ved slike aktiviteter kun «besøker» ulike kulturer for så å gå tilbake til en barnehagehverdag som bare reflekterer majoritetskulturen. Noe av kritikken bygger på at en slik tilnærming kan virke nedlatende, og at man ikke forholder seg til menneskenes erfaringer fra det virkelige liv. Denne tilnærmingen blir også omtalt som å være «festbrukere» av kultur, det vil si at mangfoldet synliggjøres og tas hensyn til kun i forbindelse med ulike høytidsdager eller spesielle aktiviteter (Skoug, 1989; Spernes & Hatlem, 2013). Men kan en slik turisttilnærming også bidra med noe positivt?
MARKERING AV MO
Gå til medietTURISTTILNÆRMING
Det er flere som er kritiske til en flerkulturell pedagogikk som kun har fokus på feiringer av ulike slag, men ikke er en del av hverdagens praksis. Noe av bakgrunnen for denne kritikken er at det ofte kun er minoritetenes, eller «de andres», kulturer som feires, og at de vestlige kulturene blir fremstilt som naturlige og universelle (Sand, 2016). Derman-Sparks og Edwards (2010) kaller denne tilnærmingen for «turisttilnærming» (tourist approach) fordi man ved slike aktiviteter kun «besøker» ulike kulturer for så å gå tilbake til en barnehagehverdag som bare reflekterer majoritetskulturen. Noe av kritikken bygger på at en slik tilnærming kan virke nedlatende, og at man ikke forholder seg til menneskenes erfaringer fra det virkelige liv. Denne tilnærmingen blir også omtalt som å være «festbrukere» av kultur, det vil si at mangfoldet synliggjøres og tas hensyn til kun i forbindelse med ulike høytidsdager eller spesielle aktiviteter (Skoug, 1989; Spernes & Hatlem, 2013). Men kan en slik turisttilnærming også bidra med noe positivt?
MARKERING AV MO
