«Tobias» var det første barnet.
Fødselen ble svært komplisert. Fosteret ble snudd i åttende måned, fordi han lå i seteleie. Da gutten omsider kom ut av mors liv, var han helt blå.
Det gikk tidlig opp for henne at han ikke var som andre barn.
- Han fikk det første epilepsianfallet som toåring. Senere utviklet han seg veldig sakte. Jeg var fortvilet og øvde og øvde med ham. Men han var seks år før han kunne telle til ti.
Under hele oppveksten har han vært impulsiv og lettlurt. Han har hatt problemer med å forstå konsekvensene av sine handlinger, mener hun.
- Han forstår ikke hvordan verden fungerer, rett og slett. Og han er fortsatt som et lite barn som sier rett ut alt han tenker.
Dette sier hun om sønnen som i dag er en godt voksen mann.
«Tobias» fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet allerede da han skulle begynne på skolen. Skolestarten ble utsatt og han har alltid gått på spesialskole.
Likevel soner han dommen sin i et vanlig fengsel.
Nær 11 prosent er psykisk utviklingshemmet i fengslene
- Vi ønsker å ha et samfunn som er mest mulig inkluderende. Dette er riktig for de fleste, men kan bli vanskelig for noen, mener forsker Erik Søndenaa.
(Foto: Privat)
I en kronikk på forskning.no denne uken skriver han at nær 11 prosent av fangene i norske fengsel skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller kriteriet for utviklingshemming. Det vil si at de har en IQ på under 70.
Dette resultatet kom han til i en studie gjennomført i 2008. Omfanget han finner stemmer godt med internasjonal forskning. Dette viser en forskningsgjennomgang han og en gruppe forskere gjorde i 2020.
Strafferetten har sin egen definisjon
En person kan være psykisk utviklingshemmet, men samtidig tilregnelig i følge norsk straffelov.
En person med IQ mellom 60 og 75, det vil si den strafferettslige definisjonen av lett utviklingshemming, kan straffes som andre.
Norge skiller seg her ut fra mange andre land, der den nedre grensen for strafferettslig tilregnelighet er satt til IQ over 70. I Norge er satt til IQ over 60.
Ikke identifisert
Det er et stort problem at mange med lettere utviklingshemming ikke blir identifisert i rettsprosessen, mener Søndenaa.
De gjennomfører fengselsstraff uten at politi, fengselet eller andre som er involvert i straffesaken forstår at de er utviklingshemmet.
I rapporten fra 2020 anbefaler Søndenaa og en gruppe forskere at helsetjenesten foretar en enkel screening for å fange opp disse menneskene.
Ofte seksualforbrytelser
Søndenaa gjorde studien som kartla omfanget i 2008. Etter det er det mange som har stilt spø
