AddToAny

«Statsrådens konstruerte krise vil kunne stanse satsinger som vil lide i lang tid fremover - helt uten at det er nødvendig.»

Statsråden omtaler situasjonen som «alvorlig». Realiteten er at det er en oppkonstruert krise, skriver nylig avgåtte styremedlemmer av Forskningsrådets styre.
Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 19. mai.

Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt Forskningsrådets økonomiske situasjon. En situasjon statsråd Ola Borten Moe omtaler som «alvorlig». Realiteten er at dette er en oppkonstruert krise som kunne vært løst uten økt pengebruk og uten den dramatikk og uro dette har utløst i forsknings-Norge.

Statsråd for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe har i flere sammenhenger vist til en rapport fra Direktoratet for økonomistyring som kom i februar 2022. Han mener rapporten peker på en ulovlig praksis. Det han unnlater å nevne er at rapporten ikke bare omtaler Forskningsrådets økonomistyring som god, den peker også på at praksisen med å disponere midler på tvers av bevilgninger, som har vært gjennomført i full forståelse med Kunnskapsdepartementet og tidligere statsråder, kun krever en fullmakt. En fullmakt statsråden har valgt ikke å be Stortinget om.

Problemet norsk forskning nå er styrt inn i er en konsekvens av den kortsiktige og ufleksible måten den finansieres på gjennom departementenes bevilgninger til Forskningsrådet. Forskning krever langsiktighet. Det er ikke mulig å oppnå innenfor ettårige bevilgninger når forskningsprosjektene generelt løper i 4-5 år. Det er derfor over mange år utformet en praksis hvor dette løses gjennom større overføringer fra år til år for å kunne ha sikkerhet for å dekke prosjektforpliktelsene, og å midlertidig utnytte midler på tvers av noen bevilgninger for å kunne styre mot lavere overføringer. Dette har vært viktig, blant annet for å støtte finansielt opp om instituttsektorens suksess med å hente hjem sterkt ønskede midler fra EU. I tråd med departementets føringer vil hver EU-krone utløse tilleggsstøtte fra Forskningsrådet for å sikre at prosjektene kan gjennomføres. Når sektoren har suksess på denne viktige arenaen koster det også mer penger for Forskningsrådet.

For å sikre langsiktighet i bevilgninger i et system med ettårige bevilgninger har Forskningsrådet måttet ha penger på bok. Denne praksisen har ikke bare vært akseptert av og diskutert med skiftende regjeringer, den har også vært omtalt i statsbudsjettet. Styret som nylig gikk av, hadde imidlertid et klart styringssignal om at overføringene skulle reduseres, samtidig som aktivitetsnivået skulle opprettholdes. At nivået på overføringer var større enn det departementene ønsket, viste seg også ved at det over tre år ble tatt ut 1,7 mrd kroner av likviditeten som kunne bidra til å dekke forpliktelser. Det krever både tettere likviditetsstyring og noe midlertidig kryssbudsjettering, en praksis som har vært grundig forankret med departementet.

Statsråden sa på Dagsnytt18 den 18. mai at praksisen med kryssbudsjettering betyr at Forskningsrådet gjør investeringer som ikke samsvarer med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder. Det er ikke korrekt. Den helhetlige likviditetsstyringen sikrer at midler samlet sett og over tid brukes på tiltak i tråd med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder, men på en måte som sikrer at midlene settes i arbeid så hurtig som mulig og dermed bidrar til å redusere overføringer. Et vedtak om å gi fullmakt til praksisen dette året ville fjernet det formelle hinderet som statsråden nå omtaler som en alvorlig situasjon.

Det er heller ikke en riktig fremstilling når Borten Moe sier at Forskningsrådet forholdt seg til kutt over tid på 1,7 milliarder som et «lån» i sin økonomistyring. Kutt i store overføringer med samtidig klar føring om å opprettholde aktivitetsnivå reduserer handlingsrommet i fremtidige budsjetter hvis budsjettrammen ligger fast, fordi forskningsprosjekter per definisjon er langsiktige og ikke kan bevilges for bare ett år ad gangen. Likevel finnes det et handlingsrom, for eksempel gjennom å endre planlagte fremtidige utlysninger. Da det ble klart at det ikke ville komme nye midler og at gjeldende praksis ikke lengre var akseptert, tok Forskningsrådet umiddelbart hensyn til dette i budsjettet - sist i styrevedtak rundt behandlingen av langtidsbudsjettet i oktober 2021. Dette vedtaket er offentlig, peker på konkrete tiltak som administrasjonen skal følge opp - og vedtaket ble også grundig diskutert med statsråden i det styremøtet han deltok i 10. mars 2022.

Økonomistyringen og budsjetteringen i Forskningsrådet har vært revidert av Riksrevisjonen uten merknader, sist 29. april i år. At Riksrevisjonen gir Forskningsrådets generelle økonomistyring en ren revisjon vil fremdeles gjelde selv om Riksrevisjonen nå skulle tar inn over seg DFØs merknad om at deler av budsjettpraksisen krever en fullmakt. En fullmakt statsråden altså ikke ønsker å be om.

Administrasjonen i Forskningsrådet har i samråd med styret ved flere anledninger kommet med forslag til konkrete tiltak for å etablere en mer langsiktig praksis som samtidig tar ned overføringene. Forslagene inkluderer blant annet en praksis med flerårsbudsjetter som i Sverige, økt fleksibilitet mellom de ulike departementenes bevilgninger og etablering av særlovselskap som vil kunne drives etter vanlig regnskapspraksis og ikke som årlig driftsregnskap etter kontantprinsippet.

Disse forslagene har fått liten respons og har ikke blitt fulgt opp, heller ikke av statsråd Borten Moe.

Det nylig avgåtte styret tar selvsagt statsrådens beslutning til etterretning, men vi stiller oss undrende til hvordan han fremstiller dette i media og til hva regjeringen egentlig ønsker å oppnå. Dersom målet var tryggere økonomistyring, fortsatt høy forskningsaktivitet av god kvalitet og forutsigbarhet for våre verdensledende forskningsmiljøer, ville det vært en fordel å starte en dialog basert på de forslagene Forskningsrådet har tatt opp. Og det ville vært rasjonelt å søke fullmakt i Stortinget som del av Revidert Nasjonalbudsjett. Dagens situasjon bidrar bare til uro og usikkerhet for miljøene som skal skape kunnskapsgrunnlaget for fremtidens Norge. Og statsrådens konstruerte krise vil kunne stanse satsinger som vil lide i lang tid fremover - helt uten at det er nødvendig.

Medlemmer av Forskningsrådets nylig avgåtte styre signerer kronikken:

Hilde Tonne, konsernsjef, Statnett, Oslo, styreleder

Kenneth Ruud, administrerende direktør, Forsvarets forskningsinstitutt, Tromsø, nestleder

Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Oslo

Eli Aamot, konserndirektør, Sintef, Trondheim

Karianne Melleby, administrerende direktør, Storskogen Norge, Oslo

Mette Halskov Hansen, viserektor/professor, Universitetet i Oslo, Oslo

Pinar Heggernes, prorektor for utdanning og digitalisering, Universitetet i Bergen, Bergen

Kirsti Hjemdahl, daglig leder, Stiftelsen Cultiva, Kristiansand

Tomas Kåberger, professor, Chalmers tekniska högskola, Sverige

Eimund Nygaard, adm.dir. Lyse, Stavanger

Lars Harry Vorland, professor em. tidl. adm.dir. Helse nord RHF, Tromsø

Image-text:

Det avsatte styret slår tilbake mot Ola Borten Moe. Foto: Jørgen Svarstad

Extra-info:

Avgåtte styremedlemmer i Forskningsrådet:

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Når Karl Øyvind Jordell vandrer langs Lysakerelvens øvre løp, tenker han på det neste leserinnlegget han skal skrive.
Forskerforum 01.07.2022
NIFU, NOKUT, og NORCE: Store bokstavar er uhøfleg roping, lærer vi som samfunnsborgarar på internett. Kvifor skrik vi så mykje i forsking og høgare utdanning?
Forskerforum 30.06.2022
Kvifor kan eg ikkje berre ta litt meir lett på desse jamlege (ned)vurderingane som livet i akademia byr på?
Forskerforum 30.06.2022
Ansvaret for forskningsformidling ligger ikke kun hos forskerne eller kommunikasjonsrådgiverne, men i møtene mellom dem, skriver Mari Lund Eide. Hun gir seks råd for å styrke samarbeidet.
Forskerforum 30.06.2022
Vil utgjøre 15 millioner kroner ved UiT alene. Unio og Akademikerne fant hverandre i årets lønnsoppgjør. Da ble også spillereglene for hvilken tariffavtale som danner utgangspunktet for uorganisertes lønnsvekst snudd på hodet.
Forskerforum 30.06.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt