Andre juledag 1905 døde åtteåringen i sin lille seng etter 1772 dager som pasient på Kysthospitalet i Hagevik.
Han var tre år da han kom hit første gang med tuberkulose i leddene.
Den vesle gutten var ikke alene i sin triste skjebne, kan vi lese i boken «Alt for pasientene» [pdf] som ble utgitt til hospitalets 125-årsjubileum i 2018.
Det døde barn på Kysthospitalet hvert år, og veggene der ute ved sjøkanten i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen har vært vitne til mye lidelse, smerte og gråt. Men også mye glede og takknemlighet.
I dag er stedet et spesialsykehus for planlagt ortopedisk kirurgi og del av ortopedisk klinikk i Helse Bergen, men historien er langt fra glemt eller gjemt.
- Et ærverdig sted
Å ankomme Kysthospitalet i Hagevik kan gi deg følelsen av å tre inn i en klassisk Agatha Christie-film. En smal, snirklete vei leder ned mot sjøen, gjennom en port og inn i en engelsk hage med fontene og velpleid vegetasjon. Så troner hovedbygget hvitt og mektig foran deg.
- Det gjør meg veldig stolt å ha en slik arbeidsplass, sier anestesisykepleier Turid Hagevik Heggeland.
- Jeg synes det er flott å se spor av hine hårde dager både ute og inne.
Det er ikke Hercule Poirot og en broket ansamling britisk overklasse med dulgte hensikter som møter deg innenfor dørene. Her finner du i stedet et moderne sykehus og kompetent helsepersonell.
Blant disse er altså Heggeland, som er nærere knyttet til sin arbeidsplass enn de aller fleste. Når hun skal fylle ut personalia i digitale skjema, kan hun bruke kopieringsfunksjonen flittig. Adresse: Hagevik. Arbeidssted: Hagevik. Mellomnavn: Hagevik.
Det er et ærverdig sted med god atmosfære Turid Hagevik Heggeland
Hun har vokst opp og bor fremdeles nærmest vegg i vegg med hospitalet, der hun har vært ansatt i nesten 40 år. I dag er tittelen seksjonsleder for ortopedisk service.
- Vi er lite sykehus der man kjenner hverandre på tvers av avdelingene, og mange kjenner en sterk tilhørighet til stedet. Det er et ærverdig sted med god atmosfære.
«Den friske salte sjø»
«Hageviken er som skapt til et hjem for syke, der kan helbredes. En vennlig lun bukt, en rik skogli mot nord, en liten elv ved siden, den friske salte sjø foran med skogbevokste ness og øer mot syd og vest.»
Det skrev Bergens Tidende etter den offisielle åpningen sommeren 1893. Året før hadde Kysthospitalet i Stavern stått klart, og snart ble tilsvarende institusjoner etablert i Tromsø og Vadsø.
Mens tørr fjelluft ble ansett å gjøre underverker for dem som var rammet av tæring, altså lungetuberkulose, skulle sjøluft være tingen for skrofulose, som er betegnelsen på tuberkulose i lymfeknutene.
Allerede på 1700-tallet ble behandlingssteder for skrofuløse etablert ved flere steder langs kysten av England, og senere fulgte mange andre etter.
Tuberkulose rammet, som så mye annet, fattige i uforholdsmessig stor grad. Hygiene, ernæring og trangboddhet spilte inn, og selv om Kysthospitalet i Hagevik hadde en sterk sosial profil, var det mange foreldre som ikke hadde råd
