Landsmøtet er arenaen der hovedstyret skal gjøre opp status for de mål som representantskapet, og ikke minst hovedstyret selv, har satt for perioden. Har vi levert?
I og med at jeg nå forlater vervet som leder av Juristforbundet etter åtte og et halvt år, vil jeg også tillate meg å trekke noen linjer denne perioden.
Da jeg gikk på som leder i 2010, hadde akkurat Advokatforeningen gått ut av Juristforbundet oss, og vi hadde er sterkt fokus på å rekruttere og beholde medlemmer. Det har vi fortsatt med siden.
For fire år siden vedtok hovedstyret, etter forslag fra generalsekretæren, at hovedmålet for forbundet skulle være: «Flere lojale, betalende medlemmer». Senere har mange tiltak vært satt inn, og tradisjonelle aktiviteter har vært intensivert. Her en noen eksempler:
En omfattende medlemsstrategi
Nytt og mer effektivt medlemssystem
Mer tilgjengelig Min side-funksjon på nettstedet
Mer segmentert og målrettet medlemskommunikasjon
Andre elementer i innsatsen for medlemsøkning er:
Større synlighet for forbundet som samfunnsaktør
Mer attraktive faglige arrangementer
Bedre lønnsstatistikk
Aktive nettverk i hele landet
Profilerende tiltak som Juristdagen og Oslo Legal Walk
Høyere servicenivå i sekretariatet
Utvikling av kursene fra JUS
Tydelig svar
Har dette gitt resultater? Har vi levert? Medlemsstatistikken gir et tydelig svar:
Antallet medlemmer i statlig sektor har i fireårsperioden økt fra 6735 til 7245, altså 510 medlemmer.
I privat sektor har vi gått fra 5797 til 6058 medlemmer, altså 261 medlemmer.
Dommerforeningen har ikke økt stort, men så har de også tilnærmet full medlemsdekning med sine 525 medlemmer.
I kommunal sektor er økningen størst prosentmessig fra 1288 til 1673 medlemmer, altså 385 medlemmer.
Totalt har vi nå 20 544 medlemmer (per 12. september). For fire år siden hadde vi 19 622. Går vi tilbake til utgangen av 2010, var vi nede på 16 478. Vel har antallet studentmedlemmer gått noe tilbake, men dette kan forklares med at vi gjeninnførte medlemskontingent for denne gruppen i perioden.
Vi satte oss ikke bare som mål å øke medlemstallet. Vi ønsket at medlemmene skulle være fornøyde og lojale. Vi ønsker at de beholder medlemskapet sitt over lang tid.
Hele 78 % av medlemmene er fornøyd med medlemskapet ifølge Rambølls medlemsundersøkelse for Juristforbundet 2018 (svar 4-6 på skala 1-6). For fire år siden var andelen 70 %, så dette går definitivt riktig vei.
Størst økning i tilfredshet finner vi i privat sektor, der andelen fornøyde har steget fra 68 % til 84 % på fire år, altså 16 prosentpoeng. Juristene i kommunesektoren er med sine 87 % aller mest fornøyde.
I medlemsundersøkelsen sjekket vi også medlemmenes lojalitet ved å spørre om de vil være medlemmer om to år:
I statlig sektor har andelen økt fra 86 % til 87 % på de siste fire årene.
I kommunal sektor er tilvarende økning fra 88 % til 93 %, altså 5 prosentpoeng opp.
Blant medlemmene i privat sektor er det 87 % som vil være medlemmer om to år, mot en andel på 82 % for fire år siden, også 5 prosentpoeng opp.
Mer synlig
Da representantskapet for seks år siden vedtok å opprette en presidentstilling på fulltid, var hovedargumentet at Juristforbundet skulle bli mer synlig som samfunnsaktør. Presidenten skulle på forbundets vegne delta i samfunnsdebatten, både i media og på podier. Målet var å synliggjøre verdien av juridisk kompetanse for samfunnet som helhet og for enkeltpersoner.
I medlemsundersøkelsene ser vi at medlemmene slutter seg til denne målsettingen. Her er tall fra årets undersøkelse:
92 % mener det er viktig at Juristforbundet engasjerer seg i retts- og samfunnspolitiske spørsmål.
91 % mener det er viktig at Juristforbundet engasjerer seg i dagsaktuelle juridiske temaer.
86 % mener det er viktig for dem at Juristforbundet er synlig i media.
85 % er enige i at Juristforbundet bygger juristers profesjon og omdømme gjennom å delta i samfunnsdebatten.
91 % er enige i at Juristforbundet arbeider for rettssikkerhet og rettsstat.
Det samfunnspolitiske arbeidet skulle forankres hos medlemmene ved at presidenten skulle besøke seksjoner, foreninger, regionale nettverk og juristarbeidsplasser rundt i landet. Og reising har det virkelig blitt mye av disse årene.
Som president har jeg besøkt møter og arrangementer i alle sektorer, over store deler av landet. Jeg kan forsikre dere om at kontakten med medlemmer og tillitsvalgte har vært noe av det mest inspirerende og givende i vervet som president. Kartet viser hvor vi har hatt Juristdagen, Juristnettverk eller regionale arrangementer de siste to årene. Jeg har nok besøkt de fleste stedene.
Det har imidlertid ikke bare vært presidenten som har vært synlig i denne perioden. Flere av seksjonen har også vært dyktige til å profilere forbundet både i tradisjonelle medier og sosiale medier.
Mange av sakene hovedstyret, sekretariatet og presidenten har arbeidet med i disse årene hører hjemme i årsrapportene. Men noen ønsker jeg å nevne særskilt fordi de har en sentral betydning for forbundet og medlemmene.
Rettssikkerhet
Rettssikkerhet for alle er og har vært en ledestjerne for forbundets arbeid gjennom mange år, og tilgang til rettshjelp har vært en gjenganger på forbundets agenda.
Det hjelper ikke å ha rett hvis du ikke får rett. Rettssikkerhet forutsetter at folk har kjennskap til loven, til rettigheter og plikter, og tilgang til juridiske råd og bistand.
Men slik er det ikke, i hvert fall ikke for oss alle. Mange opplever dessverre at juss og jurister lever i en isolert og utilgjengelig verden, for seg selv.
Bare 57 % av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd.
Bare 40 % vet hvor
