Arild Bjørnå, personalsjef for Doosan Infracore Norway AS i Elnesvågen
Det er lunsjtid, veiledere og flyktninger sitter rundt samme bord.
- Vi kaller henne mama Kari, sier syriske Mayada Alfaiyad.
Hun er nettopp ferdig med introduksjonsprogrammet for flyktninger og peker bort på lederen av kommunens flyktningtjeneste, Kari Småge.
Fktningene kaller henne «Mama Kari». Kari Småge var opptatt av at introduksjonsprogrammet ikke måtte bli en behagelig sovepute.
Kjell Langmyren
Kommunen i Møre og Romsdal ligger godt over gjennomsnittet for hvor mange flyktninger som kommer seg ut i arbeid og skaffer egen inntekt.
«Pusher» flyktningene
Kari Småge forteller om en snuoperasjon.
Da hun tok over som leder av flyktningtjenesten i 2016, var hun opptatt av at introduksjonsprogrammet ikke måtte bli en behagelig sovepute. Og at flyktningene rett og slett skal «pushes» ut i praksis og ut i samfunnet. Småge sier at før levde nesten 70 prosent av flyktningene av støtte fra Nav mens bare 30 prosent fikk seg jobb eller tok utdanning.
- Jeg tok en sjefsavgjørelse om at her skal tallene snus. Det greide vi. I 2018 gikk 89 prosent av flyktningene ut i arbeid og utdanning i Fræna og 100 prosent i Eide (Fræna og Eide ble slått sammen til Hustadvika kommune i 2020. Red.anm.), sier Småge.
Selv om det «pushes», er det ikke brutalt, understreker hun. Pushingen skjer på den enkeltes premisser.
- Dette har vi greid fordi vi jobber målrettet og ser enkeltindividenes behov.
{f1}
