LO-Aktuelt
30.08.2017
På 1970-tallet var Erik Sandøy aktivist og kjempet mot institusjonsomsorgen. I dag leder han Norges største selskap innen privat velferd.
Erik Sandøy justerer hetten på en penn av luksusmerket Mont Blanc og legger den ned på bordet foran seg. Intervjuet foregår en regntung dag i en vakker trevilla på Vinderen. Det betyr beste vestkant, med veletablerte frukthager fra Nansens tid. Huset - som Aleris ikke eier, men leier - er bolig for ungdommer under barnevernets omsorg.
Sandøys yrkesliv kan fortelles i minst to versjoner. Den ene er om velferdsprofitøren. Det er en fortelling om en som solgte et velferdsselskap med god fortjeneste og siden har vært direktør i et av Skandinavias største omsorgsselskaper, Aleris Omsorg. Det er egentlig to selskaper, ett i Norge, ett i Sverige, og Sandøy ukependler mellom Oslo og Stockholm. Den norske delen består av Ungplan & BOI AS (barnevern og utviklingshemmede) og Omsorg AS (sykehjem).
Sandøys inntekt i 2015 var 2,4 millioner kroner. Det var 800.000 mer enn statsministeren, men langt fra oppsiktsvekkende. Direktører i statlige selskaper tjener mer. Men kritikerne fra den politiske venstresiden og deler av fagbevegelsen hevder at de private velferdsselskapene beriker seg på skattepenger samtidig som de ansatte har dårligere lønnsvilkår enn i offentlig sektor.
Den andre versjonen er om velferdsgründeren. Det er den han selv liker best. Det er historien om en som har skapt og utviklet tjenestetilbud for utsatte ungdommer, utviklingshemmede og andre sårbare individer. Det er tjenester som kanskje ikke hadde eksistert uten de private.
Da han startet opp, var motivasjonen aldri å drive kommersielt eller selge for profitt, fastholder Sandøy. Motivasjonen sprang ut av politisk engasjement og faglig idealisme.
Personlig milliongevinst
Det krever balansegang å invitere Sandøy til et intervju som representant for de som har tjent seg rike på offentlig velferd. I likhet med mange medievante kilder vil han gjerne være med og legge premissene for saken. Avtalen blir at dette intervjuet skal handle mest om motivasjonen for å drive private, kommersielle velferdstjenester.
De som kaller seg velferdsgründere, er vant til kritikk i Norge. Etter at de har bygget opp virksomheter finansiert over skatteseddelen, har de solgt seg ut med tildels betydelig personlig gevinst. Kritikken rammer også Sandøy. I 2005 var han en av fire eiere som solgte barnevernsselskapet Ungplan til det svenske Aleris-konsernet.
Sandøys andel av salget var 25 prosent. I etterkant ble han ansatt som direktør for det videreførte selskapet Aleris Ungplan, som fra 2015 inngår i Aleris Omsorg Norge.
- Vi var fornøyd med gevinsten. Tok vi vekk alt vi hadde lånt, satt vi igjen med en fin sum målt den gang, sier Sandøy.
- Men det som har skjedd av transaksjoner i senere tid, er i en helt annen skala. Vi var ikke i nærheten av slike summer. Personlig har jeg forståelse for kritikken som har kommet mot private når man ser på utviklingen i transaksjonsverdiene.
Her går det an å nevne Kvæfjord Opplevelse og Avlastning. I 2016 solgte to gründere nordpå dette omsorgsselskapet til det svenske konsernet Humana. De to satt igjen med 190 millioner kroner, ifølge en beregning gjort av avisa Fremover.
Skjemmes ikke over lønna
Som sosionom med rus og barnevern som fagfelt har Sandøy vært i kontakt med noen av samfunnets mest underprivilegerte ungdommer. Mange kom fra ren fattigdom.
- Hva synes idealisten i deg fra den gang om det å ha en årsinntekt som langt overstiger statsministerens?
Les opprinnelig artikkelSandøys yrkesliv kan fortelles i minst to versjoner. Den ene er om velferdsprofitøren. Det er en fortelling om en som solgte et velferdsselskap med god fortjeneste og siden har vært direktør i et av Skandinavias største omsorgsselskaper, Aleris Omsorg. Det er egentlig to selskaper, ett i Norge, ett i Sverige, og Sandøy ukependler mellom Oslo og Stockholm. Den norske delen består av Ungplan & BOI AS (barnevern og utviklingshemmede) og Omsorg AS (sykehjem).
Sandøys inntekt i 2015 var 2,4 millioner kroner. Det var 800.000 mer enn statsministeren, men langt fra oppsiktsvekkende. Direktører i statlige selskaper tjener mer. Men kritikerne fra den politiske venstresiden og deler av fagbevegelsen hevder at de private velferdsselskapene beriker seg på skattepenger samtidig som de ansatte har dårligere lønnsvilkår enn i offentlig sektor.
Den andre versjonen er om velferdsgründeren. Det er den han selv liker best. Det er historien om en som har skapt og utviklet tjenestetilbud for utsatte ungdommer, utviklingshemmede og andre sårbare individer. Det er tjenester som kanskje ikke hadde eksistert uten de private.
Da han startet opp, var motivasjonen aldri å drive kommersielt eller selge for profitt, fastholder Sandøy. Motivasjonen sprang ut av politisk engasjement og faglig idealisme.
Personlig milliongevinst
Det krever balansegang å invitere Sandøy til et intervju som representant for de som har tjent seg rike på offentlig velferd. I likhet med mange medievante kilder vil han gjerne være med og legge premissene for saken. Avtalen blir at dette intervjuet skal handle mest om motivasjonen for å drive private, kommersielle velferdstjenester.
De som kaller seg velferdsgründere, er vant til kritikk i Norge. Etter at de har bygget opp virksomheter finansiert over skatteseddelen, har de solgt seg ut med tildels betydelig personlig gevinst. Kritikken rammer også Sandøy. I 2005 var han en av fire eiere som solgte barnevernsselskapet Ungplan til det svenske Aleris-konsernet.
Sandøys andel av salget var 25 prosent. I etterkant ble han ansatt som direktør for det videreførte selskapet Aleris Ungplan, som fra 2015 inngår i Aleris Omsorg Norge.
- Vi var fornøyd med gevinsten. Tok vi vekk alt vi hadde lånt, satt vi igjen med en fin sum målt den gang, sier Sandøy.
- Men det som har skjedd av transaksjoner i senere tid, er i en helt annen skala. Vi var ikke i nærheten av slike summer. Personlig har jeg forståelse for kritikken som har kommet mot private når man ser på utviklingen i transaksjonsverdiene.
Her går det an å nevne Kvæfjord Opplevelse og Avlastning. I 2016 solgte to gründere nordpå dette omsorgsselskapet til det svenske konsernet Humana. De to satt igjen med 190 millioner kroner, ifølge en beregning gjort av avisa Fremover.
Skjemmes ikke over lønna
Som sosionom med rus og barnevern som fagfelt har Sandøy vært i kontakt med noen av samfunnets mest underprivilegerte ungdommer. Mange kom fra ren fattigdom.
- Hva synes idealisten i deg fra den gang om det å ha en årsinntekt som langt overstiger statsministerens?
