BUSKAP
10.04.2017
I Norge kommer MRSA oftest inn i besetninger med personer som er bærere. Derfor er det viktig at alle som kan representere en smitterisiko, testes før kontakt med husdyr.
I Buskap nummer 1 i 2017 har Knut Ove Hennum og Dag Lindheim skrevet om «MRSA i mjølkekubesetning» og «Slik skal vi takle MRSA på storfe i Norge». Bakgrunnen var at Veterinærinstituttet i november 2016 påviste meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i ei speneprøve fra en mjølkebesetning. Tidligere er MRSA påvist i hud- og miljøprøver fra noen storfebesetninger, men dette var første påvisning i speneprøver.
Hvorfor MRSA er så hett og viktig
Stafylokokkinfeksjoner hos folk var opprinnelig enkle å behandle med penicillin, men penicillinresistente varianter dukket tidlig opp og lot seg ikke behandle (storfeisolater av S. aureus er fremdeles penicillinfølsomme i Norge). Dette førte til utviklingen av meticillin, et spesial«penicillin» som virket mot penicillinresistente stafylokokker. Men det tok ikke lang tid før også MRSA dukket opp. MRSA er motstandsdyktige mot mange antibiotikatyper, og MRSA infeksjoner kan være vanskelige å behandle. De nordiske land og Nederland har den laveste forekomsten av MRSA i verden, men den øker. Økt reisevirksomhet og kontakt med utenlandske sykehus, samt innvandring fra land med høy forekomst av MRSA, øker smittepresset mot Norge. Man ønsker særlig å unngå at MRSA spres i sykehus, i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med disse.
MRSA og LA-MRSA
Enkelte stammer av MRSA spres lettere i besetninger med produksjonsdyr. Disse variantene omtales ofte som husdyr-MRSA eller «livestock-assosiated» MRSA (LA-MRSA) som er de MRSA-variantene man aktivt bekjemper. I Norge med svært liten import av produksjonsdyr introduseres oftest MRSA til husdyrbesetninger med personer som er bærere av bakterien. Deretter kan den spres fra dyr til dyr i besetningen og til nye besetninger ved blant annet livdyrsalg. Det er særlig svin som er i søkelyset når det gjelder LA-MRSA. Dette skyldes erfaringene i en rekke land i Europa hvor bakterien nå påvises i et flertall av svinebesetningene. I Danmark finnes nå LA-MRSA i omtrent 90 prosent av alle konvensjonelt drevne svinebesetninger. Dette er en urovekkende utvikling for i 2008 var kun 3,5 prosent av beset
Gå til medietHvorfor MRSA er så hett og viktig
Stafylokokkinfeksjoner hos folk var opprinnelig enkle å behandle med penicillin, men penicillinresistente varianter dukket tidlig opp og lot seg ikke behandle (storfeisolater av S. aureus er fremdeles penicillinfølsomme i Norge). Dette førte til utviklingen av meticillin, et spesial«penicillin» som virket mot penicillinresistente stafylokokker. Men det tok ikke lang tid før også MRSA dukket opp. MRSA er motstandsdyktige mot mange antibiotikatyper, og MRSA infeksjoner kan være vanskelige å behandle. De nordiske land og Nederland har den laveste forekomsten av MRSA i verden, men den øker. Økt reisevirksomhet og kontakt med utenlandske sykehus, samt innvandring fra land med høy forekomst av MRSA, øker smittepresset mot Norge. Man ønsker særlig å unngå at MRSA spres i sykehus, i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med disse.
MRSA og LA-MRSA
Enkelte stammer av MRSA spres lettere i besetninger med produksjonsdyr. Disse variantene omtales ofte som husdyr-MRSA eller «livestock-assosiated» MRSA (LA-MRSA) som er de MRSA-variantene man aktivt bekjemper. I Norge med svært liten import av produksjonsdyr introduseres oftest MRSA til husdyrbesetninger med personer som er bærere av bakterien. Deretter kan den spres fra dyr til dyr i besetningen og til nye besetninger ved blant annet livdyrsalg. Det er særlig svin som er i søkelyset når det gjelder LA-MRSA. Dette skyldes erfaringene i en rekke land i Europa hvor bakterien nå påvises i et flertall av svinebesetningene. I Danmark finnes nå LA-MRSA i omtrent 90 prosent av alle konvensjonelt drevne svinebesetninger. Dette er en urovekkende utvikling for i 2008 var kun 3,5 prosent av beset
