Både uttalelsene fra Pihlstrøm og «Jakten på Atlantis» sin stempling av Thor Heyerdahl som inspirert av og i tett samarbeid med nazister og raseforskere er så nær «fake news» som man kan komme. I det følgende vil vi gjerne få kommentere Pihlstrøm sine påstander i Fri Tanke og dele noen korte refleksjoner over innholdet i boken til Engevold.
Kon-Tiki Museet er både et museum og en forskningsstiftelse. Gjennom årene har museet gitt over 12 millioner kroner i stipender til studenter og forskere, noe som nok er unikt for et norsk museum av Kon-Tikis størrelse. Siden 1985 har museet selv deltatt aktivt i forskning, hovedsakelig i Stillehavet, og mellom 2002-2008 var vi sentrale i et tverrfaglig forskningsprosjekt sammen med UiO og Kulturhistorisk Museum, finansiert av Norsk Forskningsråd. Kon-Tiki Museet er opptatt av seriøs forskning både på, og i kjølvannet av, Thor Heyerdahl.
Sentralt i denne virksomheten ligger Thor Heyerdahls arkiver, som i 2011 ble en del av UNESCOs Verdens Hukommelse, som et av få norske bidrag. Arkivet er åpent for alle som vil ha mer kunnskap om Thor Heyerdahl, og deler av arkivet er tilgjengelig på nett. En del av dette bildet er at arkivet hjelper journalister og forskere som skriver om Heyerdahl og beslektede emner. Museet har det siste tiåret vært brukt i bøker som Roar Skolmens I skyggen av Kon-Tiki (2000); Ragnar Kvams biografiserie Mannen og havet (2005), Mannen og verden (2008) og Mannen og mytene (2013); Axel Anderssons A Hero for the Atomic Age (2010); P.J. Capelotti, Sea Drift. Rafting adventures in the wake of Kon-Tiki (2001), i tillegg til mange andre forskere og journalister som vi har assistert. Ingen av disse har stått på museets lønningsliste, og forfatterne skriver fritt, noe vi lever veldig godt med.
Kon-Tiki Museet selv har publisert flere bøker om Thor Heyerdahl og hans arbeider. Ikke minst Thor Heyerdahls Kon-Tiki in New Light (2014, i samarbeid med Thor Heyerdahl Instituttet), redigert av museets styreleder, professor Ingjerd Hoëm. Boken handler om Heyerdahls teorier knyttet til Kon-Tiki ekspedisjonen, og den samlede internasjonale forskergruppen presenterer en bred og meget kritisk gjennomgang. Fra bunken kommende prosjekter kan vi nevne